Valget 2021 blir et skattevalg

Høyre vedtok sist helg at de vil fjerne formuesskatten helt, ikke bare fjerne formuesskatt på arbeidende kapital. Det andre styringspartiet, Arbeiderpartiet, raser – og vil snarere øke formuesskatten enn å fjerne den.

VIL FJERNE FORMUESSKATTEN: Statsminister Erna Solberg Foto: NTB Scanpix
Markedskommentarer

Advokat Finn Eide Foto: Tommy Ellingsen

Formuesskatten vil med dette være en av de store differensiatorene ved valget neste høst – og følgelig ett av de mest debatterte temaene i forkant av valget.

Formuesskatten gir et årlig proveny på rundt 15 milliarder kroner – og hevdes å være ett av de få gjenværende fordelingspolitiske virkemidler.

Venstresiden hevder at forskjellene vil øke dersom vi kutter formuesskatten – og har ganske sikkert rett i det. Høyresiden svarer blant annet med at en fjerning av formuesskatt vil gi flere arbeidsplasser og økte utviklingsmuligheter for norskeide virksomheter. Begge sider har rett.

I tillegg til formuesskatten, spekuleres det også i en gjeninnføring av arveavgiften, der fjerning av denne var ett av de første grepene Solberg gjorde da hun dannet sin første regjering. Rødt og SV vil gjeninnføre arveavgiften, mens Arbeiderpartiet er lunkent til å vekke denne skatten til live igjen. Spørsmålet er hvilke kameler AP vil måtte sluke om de skal danne regjering med SV og Rødt etter valget – og av alle mulige politiske kameler, vil jeg tro arveavgiften er en av de minste og behageligste for AP å svelge.

Utligning av forskjeller?

Det som er felles for de to skattene som kommer til å bli tema, er at tilhengerne vil si at dette har stor betydning for fordelingspolitikken og utligning av forskjeller. Dette vil bli formulert som at «de rike» må bidra mer – eller «å omfordele verdier i samfunnet vårt, slik at de med de største formuene er med på å spleise på velferdsstaten». Arbeiderpartiet har blant annet argumentert at formuesskatten utgjør en så stor sum at den kunne gjort tannhelse til en del av det offentlige helsetilbudet.

Motstanderne av skatten vil formulere sin motstand med at skattene legger hindringer i veien for norsk eierskap, begrenser skaping/sikring av norske arbeidsplasser og tømmer norske virksomheter for kapital som kunne vært brukt til forretningsutvikling.

Begge sider mener vel at deres tiltak vil bygge opp under velferdsstaten – men altså hver på sin måte. Utjevning av forskjeller er viktig, men definisjonen av dette bør snarere være å få flest mulig ut av fattigdom og inn i arbeidslivet, enn å redusere formuene til de rikeste – de greier en uansett ikke å få til via skatteseddelen. Økte forskjeller er ganske sikkert et problem, men problemet er vel først og fremst at noen blir stående i en økonomisk hengemyr – og kom de seg opp av denne, så er det et mindre problem at noen er rikere enn dem. Det å komme seg opp av hengemyren handler ofte om å være i arbeid – og kan «de rikes» bedrifter beholde sin verdiskapning i virksomheten – og ikke finansiere formuesskatt eller arveavgift for eierne – vil det fort kunne bli flere arbeidsplasser og flere ut av hengemyren, samt mer inntektsskatt til staten.

Strategisk grep

Høyres utspill om formuesskatten er kanskje strategisk lurt med tanke på å sette skatt på dagsorden i valgkampen. Under normale omstendigheter vil det være en fordel å være den part som vil gi lettelser, men i Norge ser det ut til at enhver skattelettelse oppfattes som en trussel mot velferdsstaten. Retorisk fremstilles dette lettvint som at de rikere blir rikere mens de fattige blir fratatt tilbud – eller en blir ute av stand til å utvide tilbud velferdsstaten vil yte. Personlig tror jeg Høyres programfesting av å fjerne formuesskatten vil bli besvart med gjeninnføring av arveavgiften, i alle fall slik at AP vil ha lettere for å gå med på gjeninnføring, slik både SV og Rødt kjemper for. Dette som et utslag av den polarisering en ser – og behovet for å markere at det er forskjell på de to fløyene i norsk politikk. Utfallet av valget neste høst kan fort bli enten fritt for formuesskatt og arveavgift - eller en forhøyet formuesskatt og gjeninnføring av arveavgift.

Bør man da posisjonere seg skattemessig i forkant av valget? Formuesskatten – slik den er nå, er det ikke så mye å gjøre med, mens generasjonsskifter kan man forsere for å være på den sikre siden. Et generasjonsskifte kan også ha positiv innvirkning på formuesskatten, dersom den kommer i en ny form med høyere skatt over visse innslagspunkt. Fordeler man formuen på flere hender gjennom et generasjonsskifte, vil kanskje hver arving komme under et eventuelt slikt innslagspunkt – og på den måten få mindre skatt enn om alt var samlet på en hånd. Ta opp dette temaet i neste familieråd – deretter; søk råd hos en kompetent rådgiver for gjennomføring før september 2021. Husk uansett – forretningsmessige transaksjoner må gjøres på forretningsmessig grunnlag, ikke la skatt alene være driveren.

Nyheter
Markedskommentarer