Brexit - skatt og tåke

I den senere tid har det igjen blåst opp til friske kast rundt Brexit-prosessen, og Boris Johnson nøler ikke med å erte på seg Brüssel.

BRYTER SKILSMISSEAVTALE?: Boris Johnson har nylig terget på seg Brüssel ved å fremme et lovforslag som bryter med skilsmisseavtalen som ble fremforhandlet med EU i fjor høst. Foto: Jeremy Selwyn
Markedskommentarer

Foto: SCHJØDT

«Tåke i kanalen – kontinentet er isolert,» er et uttrykk som ofte blir benyttet for å beskrive britenes forhold til Europa. Fra deres ståsted er Storbritannia selvsagt sentrum, og det er kontinentet som representerer utenforskapet.

Storbritannia gikk formelt ut av EU 1. januar 2020, men er underlagt EUs regler i en overgangsperiode frem til 31. desember 2020. Etter planen skal EU og Storbritannia innen 15. oktober ha kommet til enighet om en handelsavtale som skal gjelde etter at overgangsperioden er utløpt. Boris Johnson har nylig terget på seg Brüssel ved å fremme et lovforslag som bryter med skilsmisseavtalen som ble fremforhandlet med EU i fjor høst. Et hovedpoeng i den avtalen var at Nord-Irland skulle fortsette å være underlagt deler av EUs lovverk også etter Brexit for å hindre en hard grense mellom Nord-Irland og Irland. EU var opptatt av å sikre at grensen mot Irland ikke skulle benyttes som en bakdør for å sluse ikke-tollklarerte varer fra EU inn i resten av Storbritannia. Derfor la avtalen opp til en form for grensekontroll i irskesjøen. Det nevnte lovforslaget, som oppnådde flertall i House of Commons forrige uke, går imot skilsmisseavtalen og legger blant annet opp til at britene kan gå fra de forpliktelsene man har påtatt seg med hensyn til Nord-Irlands tilknytning til deler av EUs regelverk dersom man ikke kommer til enighet om en handelsavtale med EU. Sannsynligheten for en «myk» Brexit er neppe blitt større med dette.

Forholdet til Norge

Forholdet mellom Storbritannia og Norge er foreløpig ikke endret, takket være en overgangsavtale som i første omgang løper frem til 31. desember 2020. Anvendelsesområdet til en rekke norske skatteregler forutsetter at et selskap er hjemmehørende i EØS. Når overgangsavtalen med Storbritannia utløper ved nyttår (med mindre det blir en forlengelse) vil ikke selskaper som er hjemmehørende i Storbritannia lenger anses å være hjemmehørende i EØS. Fra da av vil grensekryssende aktiviteter med Storbritannia bli behandlet som et forhold mellom Norge og et tredjeland utenfor EØS. Jeg vil her peke på enkelte konsekvenser som det kan være greit å ha et bevisst forhold til.

Hva skjer med fritaksmetoden?

Fritaksmetoden, som i utgangspunktet gir skattefrihet for gevinster og utbytter for norske aksjeselskaper som investerer i andre selskaper, gjelder også i situasjoner der norske selskaper investerer i tilsvarende selskaper innenfor EØS. Foreløpig gjelder den dermed også for investeringer i selskaper hjemmehørende i Storbritannia. Investeringer i selskaper i land utenfor EØS (forutsatt at det ikke er tale om lavskatteland), vil være omfattet av fritaksmetoden bare dersom investeringen omfatter minst 10 prosent av aksjene og 10 prosent av stemmene i de siste to årene. Hvis vilkåret ikke er oppfylt, vil gevinster og utbytte skattlegges med 22 prosent på den norske investorens hånd. Etter overgangsperioden vil ikke investeringer i Storbritannia lenger være omfattet av fritaksmetoden, med mindre disse kravene til eierandel og eiertid er oppfylt.

Kildeskatt

Kildeskatt på utbytter fra norske selskaper til utenlandske selskapsaksjonærer trekkes i utgangspunktet med 25 prosent. Fritaksmetoden, og dermed null kildeskatt, kommer imidlertid til anvendelse på utbytter til selskapsinvestorer som er hjemmehørende i EØS, og forutsatt at selskapsaksjonæren er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet innenfor EØS-området. Etter utløpet av overgangsperioden vil ikke investeringer i selskaper hjemmehørende i Storbritannia kvalifisere for dette unntaket fra kildeskatt. I skatteavtalen mellom Norge og Storbritannia er imidlertid kildeskattesatsen redusert til 15 prosent for investeringer med inntil 10 prosent eierandel, og ned til null dersom eierandelen overstiger denne terskelen. Skatteavtalen vil gjelde også etter utløpet av overgangsperioden.

Etter norske skatteregler er det mulig å gjennomføre grensekryssende fusjoner og fisjoner uten beskatning, men det er da en forutsetning at selskapene som inngår i fusjonen/fisjonen er hjemmehørende i en EØS-stat. Etter utløpet av overgangsperioden vil ikke Storbritannia lenger være en del av EØS, og grensekryssende fusjoner/fisjoner med selskaper hjemmehørende i Storbritannia vil ikke lenger kunne gjennomføres uten beskatning.

Exit-beskatning

De norske exit-skattereglene, som kommer til anvendelse dersom et selskap flytter ut eller enkelte typer eiendeler tas ut av Norge, er i flere henseende mer fordelaktige dersom et EØS-land er involvert. Dette gjelder blant annet fradragsrett for tap og utsettelse med beskatningen uten sikkerhetsstillelse. Etter overgangsperioden vil dermed utflytting til Storbritannia bli mindre smidig.

Nyheter
Markedskommentarer