Får neppe stramme til

Nullrente og uventet sterk boligprisvekst tilsier at boliglånsforskriften videreføres. Men å stramme kraftig til nå er risikabelt og vil neppe skje.

Vil stramme til: Nok en gang ønsker Morten Baltzersen og Finanstilsynet å bremse låneadgangen. Foto: Iván Kverme
Markedskommentarer

Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen er vant til det, men må uansett stålsette seg: Forslagene om en vesentlig strammere boliglånsforskrift som Finanstilsynet publiserte mandag morgen blir neppe tatt til følge av Finansdepartementet.

I tillegg til innstramminger, foreslår Tilsynet også å gjøre forskriften permanent. Hvis finansminister Jan Tore Sanner ikke lytter til dette rådet, øker sjansen for at Baltzersen får de andre forslagene gjennom, ett for ett. For er det én ting Baltzersen og Finanstilsynet har vist i fem–seks år, er det vilje og evne til å bite seg fast i bordkanten og male på.

Dette begynte da Siv Jensen var blodfersk som finansminister, og Tilsynet ville gjøre temmelig uforpliktende retningslinjer om til en forskrift med sanksjonsmuligheter. Jensen avfeide hele tanken, men forskriften kom til slutt, med virkning fra 1. januar 2017.

«Forskriften har definitivt vært prisdempende. Og det var bra, for utviklingen i 2016 var ikke bra. Vi skal takke politikerne for at de tok grep. Hvis ikke endringen hadde kommet i 2017, men heller i 2019, kunne det blitt en braklanding», mente Terje Buraas, adm. direktør i DNB Eiendom, etter at forskriften hadde virket ett år. 

Ikke bare har boligprisveksten blitt dempet, men gjeldsveksten er også på vei ned. Det var nok til å berolige Norges Bank da styringsrenten i mai ble senket til null prosent.

Denne uken normaliseres den nåværende forskriften, etter at bankene siden mars har kunnet gi for store lån til dobbelt så mange låntakere som vanlig. Bankene har brukt kriseunntakene til å gi litt flere lån som bryter med forskriftens inntekts- og gjeldsgrenser, men har i gjennomsnitt holdt seg innenfor den normale unntakskvoten.

Finanstilsynet vil stramme denne normalen klart til fra nyttår. Maksimalt boliglån foreslås senket med 10 prosent, ved at lånegrensen senkes fra 5 til 4,5 ganger bruttoinntekten. Dette vil svi, og særlig for nyutdannede og andre i etableringsfasen.

Og det vil svi for Norge: «Boligmarkedet, herunder at boligprisene heller stiger enn faller, er viktig for at aktiviteten i norsk økonomi holder seg noenlunde oppe», sa sentralbanksjef Øystein Olsen til Finansavisen etter forrige ukes rentemøte.

I stedet for at 8 prosent av Oslo-lånene kan være for store, og 10 prosent av lånene ellers i landet, vil Finanstilsynet senke fleksibilitetskvoten til 5 prosent av lånene, likt for hele landet. Finanstilsynet har aldri likt egne grenser for Oslo, så felles grense for hele landet vil bli foreslått igjen og igjen.

Men å halvere fleksibiliteten samtidig som inntektsgrensen strammes til er imidlertid kraftig kost. Trolig så kraftig kost at Sanner velger å lytte til protestene (som allerede strømmer inn). Finanstilsynet skriver selv at «regulering av utlånspraksis er et inngripende tiltak». Derfor må innstrammingen tilpasses den underliggende risikoen. Tilsynet selv mener at de nye forslagene kun innebærer en moderat innstramming overfor bankene. Det er opplagt at bankene selv er rasende uenig.

I dag har vi egne forskrifter for boliglån og for forbrukslån. Det kan virke logisk å regulere dette samlet. Men å slå sammen de to forskriftene gir også inntrykk av at forbrukslån og boliglån representerer samme type potensielle problemer. Forbrukslån lukter «luksusfellen» lang vei, og er for mange låntakere fortsatt det dårlige svaret på akutte likviditets- eller økonomiutfordringer. Å slå sammen forbrukslån og boliglån i én og samme forskrift med de samme grenseverdiene er derfor å undervurdere risikoen forbrukslån kan representere, og det kan være å overvurdere problemene med veksten i boliglån.

Sanner bør derimot lytte til ønsket om å gjøre forskriften permanent, slik at bankene og boliglånskundene får mer forutsigbarhet. «Krav til forsvarlig utlånspraksis bør anses som et varig, strukturelt tiltak, og ikke endres hyppig,» skrev Norges Bank i 2015. Det samme har Finanstilsynet ment hele veien. For Sanner bør det kanskje også telle at han slipper de stadige omkampene mot Finanstilsynet hvis han gjør forskriften permanent.

finanstilsynet
morten baltzersen
boliglånsforskriften
forbrukslån
boliglån
norges bank
øystein olsen
coronakrisen
finansdepartementet
jan tore sanner
gjeldsvekst
boligpriser
Nyheter
Markedskommentarer