Lite meravkastning i høyrentemarkedet

Dersom høyrentefondene fortsetter å slå statsobligasjoner med 1,5 prosentpoeng årlig, blir det neste tiårets forventede avkastning godt under dagens inflasjon.

MISLIGHOLDENE ØKER: Wells Fargo meldte nylig om en kraftig økning i misligholdte lån, og Fitch tror ikke kredittforholdene vil bedre seg før i 2023. Foto: Bloomberg
Markedskommentarer

Bank of Americas indeks for amerikanske kredittobligasjoners rentepåslag har i den seneste uken falt fra 5,1 til 4,9 prosentpoeng, mens tilsvarende for eurodenominert gjeld har sunket fra 4,5 til 4,4 prosentpoeng. I tillegg har flere norske høyrentefond gjort det bra. Holberg Kreditt er opp med 0,5 prosent i perioden, og både First Høyrente og Fondsfinans Kreditt har lagt på seg 0,3 prosent.

Går vi tilbake ti år, ligger det annualiserte snittet for norske høyrentefond på 4,2 prosent, hvilket er 1,5 prosentpoeng mer enn den tiårige statsrenten i begynnelsen av oktober 2010. Dersom meravkastningen holder seg på samme nivå i de neste ti årene, blir den forventede annualiserte oppgangen bare 2,1 prosent, gitt dagens tiårige statsrente på 0,6 prosent. Til sammenligning ligger den årlige norske kjerneinflasjonen på 3,3 prosent.

Fondenes meravkastning er dessuten 1,3 prosentpoeng lavere enn rentepåslaget for eurodenominerte kredittobligasjoner for ti år siden. Dette skyldes ikke bare forvalternes honorarer, men også mislighold. Denne typen lån betaler en høyere rente, nettopp fordi enkelte av dem ventes å tape mye av sin verdi, som følge av restrukturering og mislighold. Disse tapene innebærer at avkastningen på en diversifisert portefølje med kredittobligasjoner blir langt lavere enn snittet av de opprinnelige rentene.

Det er verdt å merke seg at Fitch i forrige uke anslo at misligholdsnivået for amerikanske høyrenteobligasjoner vil ligge på minst 5 prosent årlig i alle fall frem til utgangen av 2022. For årene 2020-2022 ligger 15-18 prosent av gjelden an til å bli misligholdt, ifølge ratingbyråets eksperter. Nivået blir i så fall høyere enn noen gang siden finanskriseperioden 2008-2010, da det var 22 prosent.

For øvrig har flere store banker i de seneste dagene lagt frem sine regnskap for tredje kvartal. De fleste har overgått analytikernes forventninger, men tilsynelatende skuffet investorene. Citigroup-kursen er ned med 4,2 prosent siden forrige fredag, Bank of America har tapt 6,9 prosent og Wells Fargo er 8,1 prosent lavere. Paradoksalt var sistnevntes tapsavsetninger under halvparten av analytikernes snittestimat. Beløpet for misligholdte lån steg likevel med 5,5 prosent fra andre kvartal, hovedsakelig grunnet amerikanernes problemer med å betjene sine boliglån. Citigroups utlånstap var på sin side nesten tre ganger høyere enn for et år siden, og i alt utgjør tapsavsetningene rundt 4 prosent av utlånsporteføljen.

Utviklingen i USA smittet på torsdag over på europeiske bankaksjer, selv om markedslederne i vår del av verden ennå ikke har lagt frem sine tall. Ved ett-tiden var UniCredit-kursen ned med 3 prosent, mens BNP Paribas og Societe Generale stupte henholdsvis 3,2 og 5,3 prosent. I Norden sank Nordea-kursen med mer beskjedne 1,5 prosent, og DNB trosset trenden med en oppgang på 2,1 prosent.

høyrenteobligasjoner
fitch
bank of america
wells fargo
citigroup
unicredit
societe generale
dnb
nordea
holberg kreditt
Nyheter
Markedskommentarer