– Den gratis lunsjen for resten av verden vil bli kortvarig

Kina vil bli den eneste større økonomien med positiv BNP-vekst i år. Hvorfor har de lykkes, og hva betyr dette for verdensøkonomien fremover?

UTROPER KINA TIL VERDENSMESTER: Sjefstrateg Christian Lie i Danske Bank Wealth Management. Foto: Danske Bank
Markedskommentarer

Verdens nest største økonomi var avgjørende for innhentingen etter finanskrisen. Med store stimulanser, investeringer og gjeldsvekst trakk Kina seg selv og vestlige økonomier opp av det som var en krise av historiske proporsjoner. 

Det må vi også kunne kalle årets pandemi som fortsetter å prege store deler av den vestlige verden og som forhindrer økonomisk normalisering. At viruset fortsetter å herje, spesielt i Europa og USA og mange fremvoksende økonomier, preger også finansmarkedene med tunge kursfall hittil i år for blant annet selskaper innen olje, flybransjen og bank/finans. 

Med unntak av et knippe selskaper innen teknologisektoren og ikke minst fornybar energi, er gull fortsatt den beste aktivaklassen siden årsskiftet, noe som vitner om usikkerhet blant mange investorer. Det har de siste ukene vært en avventende stemning ettersom det nå er mange tilnærmet binære utfall som kan påvirke stemningen og økonomien fremover; det amerikanske presidentvalget, nye finanspolitiske stimulanser i USA, Brexit med eller uten avtale og ikke minst virus-forløp og vaksineutvikling. 

I motsetning til i 2009 har det ikke vært Kina som i år har tråkket hardest på stimulanse-gasspedalen, og det har de heller ikke hatt behov for ettersom de var tidligst ute med kontroll over viruset og gjenåpning av sin økonomi tidligere. IMF la nylig frem nye prognoser og spådommen er klar; Kina vil bli den eneste større økonomien som opplever positiv BNP-vekst i år. Jeg skriver i dag om hvorfor kineserne har lykkes og hvilke konsekvenser dette kan få for verden for øvrig fremover.

Ukesoppsummering

  • Børsutvikling (%): Oslo Børs -0,4 | Europa -0,5 | USA -0,8 | Emerging Markets +1,4
  • Avventende børsuke, med finanssektoren på topp og teknologi på bunn som følge av brattere rentekurve i USA og fokus på mulig reguleringstrusler. Sterkere norsk krone og videre svekkelse for dollarindeksen.
  • 133 av de 500 selskapene i S&P 500 har levert kvartalstall for tredje kvartal og alle sektorer har så langt slått forventningene med historisk god margin. EPS-veksten ligger an til å ende på -12 til -15 prosent.
  • Forholdet mellom analytikernes opp- og nedjusteringer av inntjeningsestimater er nå positivt igjen for globale aksjer for første gang siden 2018, men desidert sterkest for USA-aksjer og svakest i Europa/Japan.
  • Spillmarkedene i USA indikerer 65,6 prosent sannsynlighet for Biden-seier, mens et gjennomsnitt av nasjonale meningsmålinger gir en ledelse på 7,9 prosentpoeng til Biden.
  • Smitte- og dødsfallsutviklingen relatert til corona i feil retning både i Europa og USA. Tegn til økende press på sykehuskapasiteten i flere europeiske land. Høyeste smittevekst i Norge siden april.
  • Over halvparten av europeiske små- og mellomstore bedrifter frykter konkurs dersom omsetningen ikke tar seg opp i løpet av de neste 12 månedene. Én av ti venter å gå konkurs innen seks måneder.
  • PMI-tall for oktober viste sterk industriaktivitet i Tyskland og i eurosonen som helhet, men markant tilbakegang i aktiviteten i servicesektoren. Sistnevnte rammes hardest av stigende smittevekst.
  • Brexit-lyspunkter med signaler om nye forhandlinger med ambisjon om avtale medio november.
  • Verdien av stats- og selskapsobligasjoner med negativ løpende rente nærmer seg 17.000 milliarder dollar.

En kinesisk V-rekyl

Etter et historisk kraftig tilbakeslag i første kvartal, der kinesisk BNP falt 6,8 prosent fra samme periode i 2019, har vekstraten bedret seg til 3,2 prosent i andre og 4,9 prosent i tredje kvartal. Danske Bank spår 1 prosent BNP-vekst for 2020 som helhet, men deretter et snev av fordums storhet i 2021 med 9 prosent vekst. 

Til sammenligning forventer vi et BNP-fall på 4,3 prosent og 8,3 prosent i hhv. USA og eurosonen i 2020, og en positiv vekstrate på hhv. 4,5 og 5,5 prosent i 2021. 

Kina er dermed den eneste større økonomien i verden som allerede har tatt igjen det tapte fra oppbremsingen på vårparten. Hovedårsaken til dette er først og fremst at Kina var raskest ute med å identifisere viruset og innførte langt strengere restriksjoner og tiltak enn noe vestlig land har gjort i ettertid. Eksempelvis har hjemmekarantene vært standarden i Europa og USA, mens man i Kina og flere andre asiatiske land flyttet smittede, uavhengig av symptomgrad, inn i egne avstengte sykehus eller dedikerte karantenelokaler. Med ekstreme omfang av testing og sporing lyktes myndighetene i tillegg å slå nye utbrudd raskt ned. En nylig mindre oppblussing i en kinesisk by førte til at samtlige ni millioner innbyggere ble testet for viruset!

Kinesiske myndigheter har hatt sin egen vri på stimulanser. Mens man i USA og Europa har sett tiltak rettet direkte mot husholdninger og bedrifter med ambisjon om å opprettholde sysselsettingsnivåer, prioriterte kineserne tiltak for å få i gang industrien og produksjonsvirksomheter, der smittevernstiltak var langt lettere å gjennomføre enn i servicenæringene. 

I første omgang bidro dette til at bedriftseierne og de allerede rike dro mest nytte av stimulansene, noe som tidlig ble reflektert ikke bare i stigende industriaktivitet, men også en rask rekyl i salget av dyre boliger, biler og andre luksusvarer. Selskaper som Louis Vuitton, Hennessy, Moêt og LVMH meldte tidlig om sterk salgsvekst. Mangelen på arbeidsledighetstrygd bidro på den andre siden til stigende arbeidsledighet og svak kjøpekraftsutvikling hos mange kinesiske arbeidstagere, noe som kom til syne i hanglende samlet forbruksvekst. 

Men etterhvert som viruset kom under kontroll steg aktiviteten også i reiselivsnæringene, restauranter, arrangementer og i detaljhandelen, noe som nå reflekteres i god vekst ikke bare i industrien, men også i servicesektoren. Legg til solid etterspørsel fra viruspregede vestlige land etter medisiner, medisinsk utstyr og teknologiske produkter til blant annet hjemmekontorer eller videokonferanser, så styrkes kinesisk økonomi for tiden i tillegg av solid eksportvekst. Kinas andel av globale eksportvolumer steg nylig til et rekordnivå.

Kinesiske aksjer, målt ved MSCI China-indeksen i lokal valuta, er opp 18 prosent siden årsskiftet og verdien av det innenlandske aksjemarkedet nådde nylig rekordhøye 10.000 milliarder dollar. Kina er det nest største aksjemarkedet i verden, men utgjør kun i underkant av fem prosent av samlet global markedsverdi, der amerikanske aksjer utgjør 58 prosent. Den kinesiske valutaen har styrket seg syv prosent mot dollar siden slutten av mai. Kobberprisen, som i stor grad påvirkes av kinesisk etterspørsel er opp 14 prosent i år til høyeste nivå på to år.

Utfordringer gjenstår

Kinesiske myndigheter har i stor grad bekjempet de økonomiske skadevirkningene fra pandemien ved å støtte statlige fremfor private virksomheter, og disse har igjen utløst etterspørsel og vekst i økonomien blant annet ved å investere i byggeprosjekter og infrastruktur uten utsikter til lønnsomhet eller vesentlig praktisk nytteverdi. Pandemien har med andre ord reversert den opprinnelige ambisjonen om å rebalansere økonomien bort fra investeringer og eksport, og i retning av privat entreprenørskap og forbruk. Mens sistnevnte vekstdriver utgjør 60-70 prosent av BNP i vestlige økonomier, er bidraget kun 40 prosent i Kina. 

I takt med proteksjonistiske tendenser globalt har Kina gjennom året innført strengere restriksjoner på investeringer fra utenlandske bedrifter, noe som kan svekke tilgangen til kapital, kunnskap og konkurranse. Relasjonen til landets største handelspartner USA, har aldri vært mer betent med tariffer som rammer virksomheter i ulike sektorer og med sanksjoner mot flere kinesiske teknologiselskaper. Motstanden mot kinesisk samarbeid bekreftes også ved at japanske myndigheter tilbyr egne virksomheter betaling for ikke å kjøpe kinesiske innsatsfaktorer og produkter. Sør-Korea har en tilsvarende strategi.

Denne økonomiske og politiske friksjonen har bidratt til en ambisjon som den kinesiske presidenten kaller «dobbel sirkulering», som beskriver målsetningen om ikke bare å produsere mer av varer og tjenester selv, men også forbruke mer av egen produksjon fremfor å være avhengig av import og eksport fra andre land.

Vi vet også at før pandemien slo til hadde myndighetene en klar ambisjon om å dempe risikoen for finansielle ubalanser via nedjustering av gjeldsveksten og nedtoning av ulønnsomme byggeaktiviteter til fordel for styrking av økonomiens forbrukspotensial. Dette er en strukturell ambisjon som kinesiske politikere mest sannsynlig vil vende tilbake til. Oppsummert synes det derfor lite sannsynlig at det nåværende vekstmomentet vil vedvare, ettersom både økonomiske, politiske og geopolitiske krefter gradvis vil blåse opp til igjen å bli en netto motvind for kinesisk økonomi.

Ingen gratis lunsj til resten av verden?

Dette bringer naturlig nok spørsmålet inn mot hvilken betydning Kina vil få for global økonomi fremover. Kina driver tross alt rundt en tredjedel av global BNP-vekst alene. Stigende aktivitet i kinesisk industri har så langt gitt en positiv impuls til europeiske produsenter av eksempelvis kjemikaler og industriroboter, samtidig som eksporten av biler og nevnte luksusvarer fra Europa og USA har fått en real rekyl. Kina står samtidig for rundt halvparten av forbruket av industrimetaller i verden, og får mye av æren for at en indeks over slike metaller nå er opp syv prosent siden årsskiftet – et markant skifte fra nedgangen på 20 prosent i mars og til nytte for globale råvareeksportører.

Likevel, etterspørselen etter utenlandske varer og tjenester fra kinesiske husholdninger vil begrenses av mangel på stimulanser, høyere strukturell arbeidsledighet og svekket kjøpekraft. Sistnevnte påvirkes også av en stigende gjeldsbyrde hos husholdningene, som en andel av BNP har steget til rekordhøye 60 prosent.

Eksportveksten vil trolig avta etterhvert som økonomiene i andre, mer virustyngede økonomier får egen industriaktivitet i gang og forsøker å ta tilbake tapte globale markedsandeler, mens importen av europeiske og amerikanske biler har blitt styrket av midlertidige kinesiske rabatter og insentivordninger.

Mens store statlige investeringer i det kinesiske boligmarkedet etter finanskrisen og etter konjunktursvekkelsen i 2015/16 ga store positive ringvirkninger til råvareeksportører som Australia og Canada, ønsker kinesiske myndigheter nå å forhindre nye bobler i eiendomsmarkedet, der prisene har blitt uoverkommelige for mange kinesere. Dette borger for at vi i 2020 og 2021 ikke vil se en gjentagelse av råvareboomen i 2010/11.

På den positive siden er det svært god marsjfart i den kinesiske økonomien, noe som de neste månedene vil komme global økonomi til gode via robust eksportvekst. På den annen side har vekstratene i Kina vært avtagende helt siden 2010 og noterte gjennom 2019 den laveste BNP-vekstraten på 30 år – godt hjulpet av handelskrigen mot USA og en mer restriktiv kredittvekst fra myndighetenes side. Selv om vi venter en solid vekstrekyl i 2021, er det god grunn til å tro at kinesisk økonomi etterhvert vil falle tilbake mot sin avtagende trendvekst og at den gratis lunsjen for resten av verden vil bli både kortvarig og mindre omfattende enn for ti år siden.

christian lie
danske bank
kina
coronakrisen
Nyheter
Markedskommentarer
Børs