Turbulent nyttår for kronen

Risiko for ytterligere nedsalg i norske kroner mot slutten av året.

OLJEPRISEN: Den norske kronen vil påvirkes av prisen på oljen som blant annet pumpes opp fra Heidrun-plattformen.  Foto: Harald Pettersen
Markedskommentarer

Kronen gjenerobret noe tapt terreng i løpet av sommeren. Valutaen dro fordel av det generelt positive risikosentimentet som direkte støttet kronen som en prosyklisk og mindre likvid valuta, og indirekte via en høyere oljepris. Mot slutten av august hadde EUR/NOK nesten korrigert tilbake til februar-nivået, men dette viste seg å være kortvarig. Kronen har underprestert alle andre G10-valutaer siden begynnelsen av september, og det er en klar risiko for at denne trenden vil fortsette mot nyttår.

En analyse av empiriske data viser at ukentlige endringer i EUR/NOK best forklares av oljeprisen og det globale risikosentimentet. Dette er ikke overraskende, men sammenhengen har økt betydelig i år sammenlignet med de siste fem årene. Det som også er interessant er at den relative renteforskjellen egentlig ikke forklarer noen av de ukentlige endringene i EUR/NOK, med unntak av ukene i mars da det var økt finansiell stress. Det tyder på at den økonomiske utviklingen innenlands har liten eller ingen innvirkning på kronekursen.

Kronens avhengighet av risikoappetitt og oljepris betyr at valutaen fortsatt er sårbar for ytterligere tilbakeslag. Dette gjør utsiktene mot årsskiftet usikre. Vi står foran flere viktige hendelser som byr på høy risiko: Et rotete og omstridt amerikansk presidentvalg, forhandlinger om en finanspolitisk stimulansepakke i USA og risikoen for en no deal-Brexit. Derfor kan det bli ganske turbulent for risikoinvesteringer og prosykliske valutaer når investorene ønsker å redusere risiko.

Videre har økningen i infeksjoner utløst strengere restriksjoner i Europa, og det reiser spørsmål om den økonomiske bedringen er bærekraftig og hva konsekvensene vil bli for etterspørselen etter olje. Dette er utvilsomt en situasjon der kronen risikerer å svekkes ytterligere.

Denne dystre prognosen støttes også av sesongtendensene. Den norske kronen har en tydelig tendens til å avslutte året svakt, og så styrke seg på nyåret. I løpet av de siste syv årene har EUR/NOK steget seks av syv år i fjerde kvartal, med en gjennomsnittlig økning på 3,4 prosent. Videre har valutaparet i gjennomsnitt falt med 1,3 prosent i første kvartal (syv av ti år), og det største fallet har kommet i januar. Derfor kan kombinasjonen av svak sesongvariasjon og generelt svak risikoappetitt forhindre at spekulative investorer blir involvert i NOK før årsskiftet.

Den nåværende NOK-svakheten er sannsynligvis midlertidig. I tråd med sesongmønsteret ser vi potensialet for at den norske kronen vil komme tilbake igjen tidlig i 2021. Når høyrisikohindringene i fjerde kvartal er avklart, bør ny finanspolitisk stimulans være positiv for markedene og risikosensitive valutaer på vei inn i 2021. Argumentet for en høyere Brent-oljepris styrker seg også neste år, med en tilbuds- og etterspørselsbalanse som viser et underskudd de kommende årene.

Videre vil en globalt godkjent vaksine sikkert øke risikosentimentet (og oljeprisen), men det er mer sannsynlig at det vil skje senere i 2021. Kronen vil dermed fortsette å være billig basert på historisk målestokk, med en EUR/NOK-kurs på over 10 gjennom neste år.

erica dalstø
seb
gjestekommentar
Nyheter
Markedskommentarer
Børs