De skumle storkundene

De tyngste lånekundene er ikke bare viktige for bankene. De er også en fare for stabiliteten i hele økonomien, advarer Norges Bank.

Konket: Hotellkjeden Maribel bukket under for corona allerede i sommer. Før eller senere vil reiselivsproblemene gi utlånstap knyttet til næringseiendom. Foto: NTB
Markedskommentarer

Hvis du skylder banken en million kroner, har du et problem. Hvis du skylder en milliard, er det banken som har et problem, heter det. Bankene ligger an til å gå på økte tap i år, og det kan være dårlig nytt også for bankkundene som selv ikke går på tap.

Norske banker har knapt tap på boliglån. Likevel må de forholde seg til relativt strenge, og ikke veldig stabile, begrensninger i form av boliglånsforskriften.

Der de har tap er innen utlån til bedriftene. I år har bankene møtt coronakrisen ved først å øke tapsavsetningene kraftig, for så å ta dem ned igjen i tredje kvartal.

Mens forskriften detaljbeskriver hva bankene har lov å gi av lån til boligkjøp (og i forbrukslån), står bankene fritt til å vurdere og innvilge lån til foretakene. Tankegangen er at hver enkelt bank gjennom å ha mange relativt små utlån i sum er sin egen forsikringsordning. Basel-komiteen har riktignok et sett retningslinjer for å begrense store eksponeringer mot enkeltlåntakere, men disse reglene er hverken harmonisert eller veldig strenge.

En analyse Norges Bank publiserte i forrige uke, viser at store låneengasjementer representerer en overproporsjonal risiko for den enkelte bank og for økonomien samlet.

Norges Bank-økonomene Sigurd Galaasen, Rustam Jamilov, Ragnar Juelsrud og Hélène Rey har sett på hvert eneste utlån til norske bedrifter mellom 2003 og 2015, og finner en viktig asymmetri.

I gjennomsnitt står 20 prosent av utlånene for 80 prosent av bankenes kreditt. Tap forbundet med disse store lånene slår signifikant og selvsagt negativt ut i bankens porteføljeavkastning. Uventet god økonomisk utvikling knyttet til disse store lånene har ingen positiv effekt på porteføljeavkastningen. Risikoen er dermed utelukkende på nedsiden.

«Negative bedriftssjokk fører til lavere bankavkastning, mens positive sjokk har null betydning», skriver forfatterne, og konkluderer:

«Den konvensjonelle lærdommen om at banker bare er utsatt for aggregert risiko på grunn av sin beholdning av utlån og store talls lov har ikke sitt utspring i data».

For norske banker har store lån ofte vært knyttet til offshorenæringene, og de har tidvis gitt store tap. Av norske bankers tapsavsetninger i første halvår var rundt halvparten relatert til offshorenæringer.

I en artikkel på Norges Bank-bloggen Bankplassen, viste Norges Bank i mai til at supply-selskapene har brent av all sin egenkapital. Egenkapitalen er også kraftig desimert i seismikk- og boreselskapene. Uten høyere oljepris lukter det økte banktap lang vei. Artikkelen antyder likevel at tapene neppe vil skape store problemer for bankene.

Tilsvarende har Norges Bank jevnlig pekt på høye og økende priser på næringseiendom, en annen sektor hvor det gjerne gis store lån, og hvor bankene fra tid til annen konstaterer tap. Når hotellene står foran en tøff vinter, kan det fort gi store tap knyttet til næringseiendom.

Bankene er godt kapitalisert, og etter kutt i den motsykliske kapitalbufferen skal det nok mye til før deres soliditet er truet av økte tap fra olje, reiseliv eller andre næringer. Den ferske Norges Bank-studien viser imidlertid hvordan tap hos bankenes store kunder slår signifikant ut i redusert kreditt og/eller økte renter til de øvrige kundene. Disse svarer igjen med å bremse sine investeringer, i tillegg til at de får noe økt konkursrisiko på grunn av den dyrere kreditten.

Storkundetapene har dermed smitteeffekt, og de har makroøkonomiske (negative) implikasjoner, viser studien.

Denne kunnskapen kan brukes til å utvikle nye bankreguleringer, antyder forfatterne. Det kan skje i form av særskilte krav til banker som har en utlånskonsentrasjon over gitte terskelverdier, eller i hvert fall ved at man bruker slike konsentrasjonsmål som en indikator for risikosituasjonen i bankene.

bank
utlånstap
konkurser
coronakrisen
norges bank
offshore
oljenæringen
næringseiendom
Nyheter
Markedskommentarer
Bank