Koronapandemien har ikke vært tiden for verdi-aksjer. Store solide selskaper med stabil inntjening fikk brått fremtidsutsiktene sine endret dra verden stengte ned i mars. Aksjekursene til Equinor, Exxon og Aker BP ble alle halvert da oljeprisen falt fra rundt 60 til under 20 dollar per fat. Bankaksjer som DNB falt også med over 50 prosent i frykt for at mange selskaper ville misligholde sine lån, og råvareselskaper som Hydro og SalMar falt pga. reduserte eksportmuligheter og redusert aktivitet.
Vekst-aksjene falt også i begynnelsen av pandemien, men i motsetning til verdiaksjene hentet de seg raskt inn igjen. Mens Aker BP, Hydro og DNB fremdeles handler til betydelig lavere nivåer enn i starten av året har selskaper som Tesla og Kahoot! mangedoblet seg. Amazon, et selskap med markedsverdi på godt over tusen milliarder dollar, har vokst med over 75 prosent siden starten av året, og verditunge Oslo Børs ligger fremdeles 5 prosent lavere enn all-time-high, mens vekst-tunge Nasdaq slo nye rekorder allerede i juni.
Det er naturlig at fokuset flyttes under en pandemi. Når flybesetning og oljearbeidere ikke lenger kan dra på jobb, flyttes fokuset over på selskaper som leverer revolusjonerende teknologi. I en tid hvor alle selskaper taper penger, satser man heller på de med størst oppsidepotensial. Men når er vekst-aksjene egentlig blitt for dyre? Hva er oppsiden i et selskap som tjener noen titalls millioner i året, men som har en verdsettelse på mange milliarder? Denne uken var P/E-verdien til Tesla på rundt 800, mens den for DNB ligger på 12-tallet.
Selv om det tradisjonelt er slik at verdi-aksjer har lavere vekstpotensial enn vekst-aksjer kan det paradoksalt nok være motsatt nå. Verden er i en unntakstilstand.
Når verden en gang er tilbake på full motor er det ingen grunn til at oljeprisen ikke skal styrke seg og at ikke flytrafikken og reiseliv skal ta seg opp. I en slik verden er det ingen grunn til at selskaper som Equinor, Aker BP, American Airlines, Scandic og DNB ikke skal nå opp mot gamle høyder. For flere av disse selskapene innebærer dette en kursoppgang på 50-100 prosent.
Oppsidepotensialet i disse aksjene så vi på mandag denne uken da Pfizer ga oss en smakebit på hva slutten på pandemien vil innebære. Nyheten om at deres vaksinekandidat demonstrerte 90 prosent effektivitet mot koronaviruset skapte et håp i aksjemarkedet som sendte flere verdi-aksjer til himmels. Equinor, Hydro og Aker BP steg med henholdsvis 8, 9 og 15 prosent på nyheten. SAS, American Airlines og United Airlines steg alle med mellom 20 og 30 prosent, mens Scandic steg med 36 prosent.
Samtidig fikk vi et dramatisk fall i flere vekst-aksjer, spesielt de så kalte korona-aksjene som har steget mye som et resultat av nedstengninger. Zoom falt med over 25 prosent på nyheten, mens Amazon og Tesla falt med 10 prosent hver. Teknologibørsen Nasdaq falt med totalt fem prosent fra mandag til tirsdag.
Historisk har verdi- og vekst-aksjer konkurrert i 10-års sykler. Vekst-aksjer gjorde det best på 1990-tallet, frem mot IT-boblen, før verdi-aksjer tok over frem til finanskrisen. 2010-tallet har igjen vekst-aksjene dominert før nå kanskje verdi-aksjene tar over etter koronakrisen?
Verdi-aksjer gjør det typisk best i faser med stigende inflasjon, stigende markedsrenter, stigende PMI-er, høy økonomisk vekst og fallende dollar. Slutten av pandemien vil dytte alle disse faktorene i riktig retning. Akkurat nå er verdi-aksjene kanskje de nye «vekst-aksjene».
