Pilene peker oppover

Energimarkedet priser i stadig større grad inn utstrakt vaksinering, færre nedstengninger og en rask innhenting i verdens oljeforbruk.

KLAR FOR MASSEVAKSINERING: India skal i neste måned få 100 millioner coronavaksiner fra AstraZeneca. Bildet er fra en coronatest-stasjon i New Dehli. Foto: Bloomberg
Markedskommentarer

Verdien av Brent-råolje var tirsdag morgen helt oppe i 46,72 dollar, mer enn noen gang siden tidlig i mars. Nivået har steget med 5 prosent på én uke og 15 prosent på én måned. Samtidig signaliserer aksjemarkedet at investorene har begynt å «tro på» oppturen, i stedet for å se på oljeprisens oppgang som «støy». Energiindeksen på Oslo Børs har i den seneste uken lagt på seg hyggelige 8,6 prosent, mens oljeservice-versjonen har fått et løft på 10,5 prosent.

At pilene nå peker oppover skyldes hovedsakelig økt optimisme rundt snarlig massevaksinering mot covid-19. Den første gladnyheten fra Pfizer, for snart tre uker sider, ble møtt med en viss skepsis. Det ble blant annet pekt på at produktet måtte lagres og fraktes under svært kalde forhold, opptil 70 minusgrader, noe som kunne skape logistikkproblemer i store deler av verden. Nå har vi imidlertid alternative vaksiner fra blant andre Moderna og AstraZeneca, og i det minste én av dem burde være lett å frakte, ikke så altfor dyr, og mulig å produsere raskt og i store kvanta. Det snakkes relativt lite om mulige langsiktige bivirkninger, og markedet ser ikke dette som et stort problem. Det viktigste for råvareprisene og finansielle aktiva er at det blir slutt på nedstengningene og reisebegrensningene, slik at forbrukerne kan forbruke og produsentene produsere.

Bedre utsikter på etterspørselssiden har i de seneste ukene drevet oljeprisen høyere. Men hva med tilbudssiden? Vil OPEC+-landene utvinne langt mer, i takt med at oljeforbruket henter seg inn? Og hva med USA, som tidligere raskt har reagert på stigende priser ved å pumpe opp stadig større volumer?

De seneste ukenes statistikk om USAs oljeproduksjon har vært preget av en del støy, i form av orkan- og stormrelaterte avbrudd. I uken som ble avsluttet 13. november ble det likevel pumpet opp 10,9 millioner fat pr. dag (fpd), mer enn noen gang på tre uker. Volumet var dessuten opp med 400.000 fpd på én måned og 200.000 fpd på tre måneder. Det er dessuten det samme som sent i oktober 2018.

For øvrig blir det interessant å se hvordan sentralbankene eventuelt reagerer, når coronakrisen er over og verdensøkonomien stiger mot nye høyder. Vil de reversere den seneste tidens voldsomme stimulansgrep, for eksempel ved å redusere sine obligasjonskjøp eller heve styringsrenten? Eller vil de «la det svinge» og gi blaffen i hurtige stigende inflasjon? Her ga USAs finansminister, Steven Mnuchin, en pekepinn, da han i forrige uke tok grep for å stanse Feds ordninger for kriselån. Disse skal etter planen utløpe den 1. januar neste år. Dersom flere følger i hans fotspor og strammer inn, er det ikke utenkelig at etterspørselen etter råvarer vil vokse mindre enn det investorene i dag ser for seg.

Nyheter
Markedskommentarer