Globalt hjemmekontor kan øke lønnspresset

Hjemmekontor kan skape et globalt arbeidsmarked. Det kan gi økt press på lønninger, en permanent ultralett pengepolitikk og de økonomiske forskjellene kan bli større.

KJØKKENJOBB: Å jobbe hjemmefra betyr også at arbeidstagere kan skaffe seg arbeid over hele kloden. Det kan gi mer drastiske følger lønnsmessig, mener sjefstrateg Erica Dalstø. Foto: NTB
Markedskommentarer

Pandemien har ført til at stadig flere jobber hjemmefra, men ingen tror at alle som i dag sitter med laptopen på spisebordet vil fortsette å gjøre det når coronaviruset ikke lenger utgjør samme trussel. Likevel, jo lenger pandemien varer, jo høyere er sannsynligheten for at den kraftige økningen i fjernarbeid fra hjemmekontor vil gi en varig effekt.

En global undersøkelse utført av Global Workplace Analytics viser en tydelig trend mot mer hjemmekontor, og i Norge vil to av tre høyt utdannede nordmenn fortsette med hjemmekontor etter corona-krisen, ifølge en undersøkelse gjort av Respons Analyse for Akademikerne. En slik utvikling har potensiale til å skape store konsekvenser både for arbeidsmarkedet og for økonomien som helhet.

En økning i fjernarbeid vil redusere behovet for persontransport, noe som igjen vil påvirke alt fra bilsalg til drosjevirksomhet og sivil luftfart – noe vi allerede ser konsekvensene av. En annen åpenbar effekt er at behovet for kontorlokaler vil krympe og at prisforskjellene mellom boliger i bysentre og forstadsområder blir mindre.

Hvis kontoret blir mindre viktig, reduserer det hindringene mot å ansette folk som ikke bor i umiddelbar nærhet. Resultatet vil være et stort skritt i retning av et mer globalisert arbeidsmarked. Det er også andre hindringer som språk, kulturelle forskjeller og tidssoner, men i mange tilfeller er kontoret hovedårsaken til at bedrifter søker arbeidskraft lokalt og grunnen til at ansatte ser etter jobber i nærheten av sitt bosted. Konkurransen om å rekruttere de beste arbeidstakerne vil øke. Arbeidsmarkedets mobilitet vil også forbedres, noe som igjen kan føre til økt effektivitet i arbeidsmarkedet og et lavere nivå av naturlig arbeidsledighet (NAIRU) i økonomien.

Bedriftene vinner. Selv om de ansatte vil ha større fleksibilitet og andre fordeler, vil de største vinnerne være arbeidsgiverne. De vil få tilgang på billigere arbeidskraft fra regioner med lavere lønnsnivåer. En tilsvarende endring med økt bruk av lavkostland har pågått innen produksjon i flere tiår. Også i servicesektoren har mange enkle kontorjobber allerede flyttet til utlandet, om de ikke allerede er blitt automatisert. Men det er grunn til å tro at konkurransen om mange kontorbaserte servicejobber vil øke fremover.

Det negative lønnspresset vil forsterkes i rike land når konkurransen øker. Dette vil skape store utfordringer for verdens sentralbanker. Høyere lønn er tradisjonelt sett den viktigste kilden til et stabilt inflasjonspress over tid. Jo større det strukturelle presset på lønningene er, desto mer ekspansiv må pengepolitikken være for å oppnå inflasjonsmålet. Dette tyder på at styringsrentene vil forbli rundt null, mens QE-policyene kan forbli permanente.

Stigende verdier vil skape større forskjeller. Et stadig mer globalt arbeidsmarked fører til at produksjonskostnadene forblir lave. Den langvarige trenden mot at aksjonærer tar en større andel av fortjenesten på bekostning av ansatte, vil dermed forsterkes. I mellomtiden vil en ultraløs pengepolitikk øke verdien av aksjer og andre eiendeler. Resultatet blir dermed en fortsatt økning av forskjellene i samfunnet, med økende press på større omfordeling gjennom finanspolitikken.

Det blir ikke noen enkel oppgave i en verden som går mot en stadig mer globalisert økonomi og arbeidsmarked.

hjemmekontor
erica dalstø
gjestekommentar
Nyheter
Markedskommentarer