Den 20. januar vil Joe Biden offisielt ta over som USAs nye president, og dessuten ligger Demokratene nå an til å få flertall i Senatet. De kontrollerer allerede Representantenes hus. Et resultat er at venstresiden kommer til å ha praktisk talt frie tøyler, når det gjelder utformingen av landets miljøpolitikk.
Dette innebærer en helomvending, etter president Donald Trumps deregulering knyttet til globale utslipp av klimagasser, forurensing, legging av nye rørledninger og utvinning av fossile brennstoffer.
Bidens nye «klima- og miljøteam», som ble presentert sent i desember, inkluderer blant andre en av pådriverne bak Parisavtalen, John Kerry. Også Gina McCarthy, som ledet USAs miljøvernetat (EPA) under Obama, er om bord, og energidepartementet skal styres av Jennifer Granholm, en ivrig tilhenger av fornybar energi. Biden selv har lovt at kraftsektorens nettoutslipp av klimagasser skal reduseres til null innen 2035.
Vi kan vente oss en reversering av de fleste av Trump-tidens grep på dette området, noe som vil gjøre det langt vanskeligere for olje- og gasselskapene å åpne opp nye, landbaserte felt, samt å bygge ny infrastruktur. I tillegg ligger økte skatter og avgifter på både produksjon og forbruk av fossile brennstoffer i kortene.
Dersom Biden-regjeringen skal nå sine klimamål, må elbilers andel av nybilsalget økes fra 2 til 50 prosent innen 2030, ifølge en rapport fra Princeton-universitetet. Dessuten må elektrisitetsbidraget fra vind- og solkraft mangedobles. Igjen virker et gradvis fall i oljeetterspørselen nærmest uunngåelig.
Få globale prognoser tar imidlertid høyde for en slik utvikling. Tvert imot ventes oljemarkedet å få en kraftig etterspørselsrekyl i år, som følge av en antatt innhenting i verdensøkonomien. Deretter vil pilene angivelig fortsette å peke oppover i 2022.
USAs Energiinformasjonsbyrå (EIA) tror imidlertid at landets råoljeproduksjon vil falle fra 11,3 millioner fat pr. dag (fpd) i fjor til 11,1 millioner fpd i år. Organisasjonen estimerer videre at årets gjennomsnittlige Brent-pris blir på 49 dollar fatet, rundt 4 prosent under dagens nivå.
Kan økt forbruk i resten av verden oppveie et svakere amerikansk oljemarked? Neppe. Årets nedstengninger og reiseforbud er i ferd med å bli enda mer omfattende enn i fjor, og dessuten har EU sine egne, svært ambisiøse klimamål. For eksempel skal klimagassutslippene reduseres med 55 prosent innen 2030.
I juni ventes Europakommisjonen sågar å legge frem en enorm pakke med nye «grønne» regler. Igjen blir det trolig snakk om langt høyere skatter og avgifter på det som regnes som miljøskadelige aktiviteter og produkter.
Selv i Kina, som hittil har prioritert økonomisk vekst fremfor klimahensyn, skjer det ting på miljøfronten. President Xi Jinping meldte i september at landet skal oppnå karbonnøytralitet innen 2060. Det snakkes også om en «ny æra», der Kina fremstår som en geopolitisk klimaleder. Hvilke praktiske grep dette innebærer er imidlertid fortsatt uklart.
