<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
+ mer
PRISENE I VÆRET? Salg av alle typer helsetjenester var før nyttår unntatt fra merverdiavgift. Det er det blitt en endring på nå. Foto: Ivan Kverme

Moms på alternativ behandling og kosmetisk kirurgi

Det er nå innført 25 prosent merverdiavgift på alternativ behandling, kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling.

Publisert 15. jan. 2021 kl. 19.49
Oppdatert 20. jan. 2021 klokken 10.18
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 686 ord
ARTIKKELFORFATTER: Siv Merethe Øveraasen. Foto: Bjørn-Henning Grandal

Salg av alle typer helsetjenester var før nyttår unntatt fra merverdiavgift. Med virkning fra 1.januar 2021 skal det beregnes 25 prosent merverdiavgift på alternativ behandling og kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling.

Bakgrunnen for innføringen av avgiftsplikt på disse tjenestene er hensynet til at det skal være færrest mulig unntak fra merverdiavgift. I tillegg har forbruket av kosmetisk kirurgi og behandling økt de senere årene, noe som antas å ha uheldige konsekvenser, blant annet i form av økt kroppspress blant unge.

Alternativ behandling er tjenester som homøopati, ernæringsterapi, urteterapi, aromaterapi og svensk massasje. Det skal likevel ikke betales merverdiavgift dersom slike tjenester ytes av autorisert helsepersonell, behandlingen inngår i en integrert og sammenhengende del av helsehjelp som ytes uten særskilt vederlag og helsehjelpen finansieres helt eller delvis av det offentlige.

Unntatt for avgift?

Som alternativ behandling regnes også osteopati, naprapati og akupunktur. Disse behandlingsformene er foreløpig ikke blitt avgiftspliktig, i påvente av en vurdering av om utøverne skal kunne autoriseres i henhold til helsepersonelloven. Blir de autorisert, vil osteopati, naprapati og akupunktur fortsatt være omfattet av avgiftsunntaket for helsetjenester. For osteopater og naprapater er virkningstidspunktet for avgiftsplikten utsatt til 1. juli 2021, mens det for akupunktører er gitt en utsettelse til 1. oktober 2021.

Også salg av kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling er nå avgiftspliktig. Dette gjelder imidlertid ikke dersom inngrepet eller behandlingen er medisinsk begrunnet, og finansieres helt eller delvis av det offentlige. For tannhelsetjenester er det tilstrekkelig at inngrepet er medisinsk begrunnet.

Kosmetisk kirurgi og behandling dreier seg om tjenester rettet mot friske individer, der formålet er å endre utseende og ikke behandle skade eller sykdom. Behandlinger som nå i utgangspunktet er avgiftspliktige er blant annet brystforstørrelse med silikonimplantater, ansiktsløft og rynkebehandling med botox.

Konsekvensene av avgiftsplikten

Virksomheter som omsetter avgiftspliktige tjenester, må la seg registrere i Merverdiavgiftsregisteret når omsetningen har oversteget 50.000 kroner. Når virksomheten er registrert, skal det legges 25 prosent merverdiavgift på prisen til kundene. At prisen ut til kunden blir høyere kan selvfølgelig medføre lavere etterspørsel etter denne typen tjenester, men et plaster på såret er at det oppnås fradragsrett for merverdiavgiften på anskaffelser av varer og tjenester som benyttes i den avgiftspliktige virksomheten.

Eiendomsbesittere som leier ut lokaler til aktører i denne bransjen må også ha et bevisst forhold til denne lovendringen. Dersom en leietaker går fra å drive avgiftsunntatt virksomhet til å drive avgiftspliktig virksomhet, vil det gi utleier mulighet til å la seg frivillig registrere i Merverdiavgiftsregisteret for utleien. En slik registrering setter utleier i posisjon til å kreve fradrag for inngående merverdiavgift for anskaffelser til de utleide arealene, både for påkostninger, drifts- og vedlikeholdsutgifter.

Utleiers fradragsrett gjelder imidlertid bare med virkning fremover i tid. Når leietakers avgiftsstaus endres som følge av en lovendring, kan ikke utleier oppjustere fradraget for inngående merverdiavgift på anskaffelser som ble gjort før lovendringen. Dersom de utleide lokalene for eksempel ligger i et helt nyoppført bygg, vil utleier ikke kunne kreve fradrag for merverdiavgift på oppføringskostnadene selv om lokalene etter lovendringen benyttes i avgiftspliktig utleievirksomhet. Dette i motsetning til om lovendringen hadde medført at leietakers avgiftsstatus hadde endret seg fra avgiftsplikt til avgiftsunntatt. Da måtte utleier tilbakeført en andel tidligere fradragsført inngående merverdiavgift.

Dersom utleier allerede er frivillig registrert i merverdiavgiftsregisteret, vil en endring av leietakers avgiftsstatus fra avgiftsunntatt til avgiftspliktig innebære at leieforholdet automatisk omfattes av utleies frivillige registrering. Det innebærer at husleien skal faktureres med merverdiavgift. Dersom det ikke er ønskelig at leieforholdet skal omfattes av utleiers frivillige registrering, må det gis særskilt beskjed om det til skattemyndighetene. Det kan for eksempel være aktuelt dersom leietaker har lav avgiftspliktig omsetning, slik at det kun i begrenset grad foreligger fradragsrett for merverdiavgiften på husleien. Det nevnes i den forbindelse at det ikke vil foreligge fradragsrett for inngående merverdiavgift dersom en virksomhet har både avgiftsunntatt og avgiftspliktig virksomhet, men hvor den avgiftspliktige omsetningen utgjør fem prosent eller mindre. Merverdiavgiften på husleien vil da bli en endelig kostnad for leietaker.

For aktører som starter det nye året som avgiftspliktige og deres utleiere, kan det være greit å gjøre en avgiftsmessig helsesjekk, for å unngå at det gjøres feil eller at man velger løsninger som ikke er optimale.

Siv Merethe Øveraasen

Partner, BDO Advokater