Onsdag 20. januar blir en helt spesiell dag i amerikansk politisk historie. Donald Trump fikk kun fire år i sjefsstolen, og inn kommer en mann som er 10 år eldre enn landets pensjonsalder.
Biden har vunnet valget i en rettferdig demokratisk prosess. Likevel kan han se langt etter en ordinær innsettingsseremoni. Coronapandemien hindrer store folkeansamlinger og nesten halvparten av landets innbyggere mener han har vunnet med juks. President Trump har meldt at han ikke kommer til innsettingen.
Spektakulær seremoni eller ikke, USA får på onsdag ny president, og det vil gi utslag i markedet.
Biden ønsker å tre inn i presidentstolen med et smell. Derfor har han allerede annonsert en krisepakke på 16.000 milliarder kroner. Større enn oljefondet. Denne krisepakken innebærer blant annet en utdeling på 1400 dollar til hver amerikansk skattebetaler – i tillegg til de 600 dollarene som ble vedtatt i romjulen. Krisepakken er dessuten bare første ledd. Biden utaler at han vil komme med en del 2 av sin økonomiske plan kort tid etter innsettelsen.
Krisepakken i seg selv taler for at aksjemarkedet skal videre opp. Når 1400 dollar deles ut til hver amerikaner skal utvilsomt noe av dette inn i aksjemarkedet. Spørsmålet er bare hvor mye som skal ut?
Duket for korreksjon
Stadig flere eksperter peker på boble-tendenser i aksjemarkedet. Til tross for at den amerikanske hovedindeksen, helt uten positive drivere, har steget med 14 prosent på ett år, er det rekordfå som shorter markedet. Av samtlige utestående aksjer er short-interessen kun 2 prosent. Dette kan minne om eufori.
Når rekordmange er positive til børsene kan det også argumenteres for at børsene er rekorddyre. Mange mener korreksjonspotensialet er mellom 20 og 30-prosent.
Det er ikke godt å si hva som utløser korreksjonen, men innsettelse av Biden kan være en kandidat.
Flere mener det kan være hensiktsmessig av Biden å fatte upopulære beslutninger tidlig i presidentperioden, og legge ansvaret for de påfølgende negative økonomiske konsekvensene på Trump. At markedet faktisk ender i rødt etter annonseringen av krisepakke er heller ikke positivt. Det kan tyde på immunitet mot positive nyheter, fordi de allerede er priset inn.
I et intervju med pengepodden forrige uke sa Hedgefond-forvalter Jan Petter Sissener at det finnes nok av fattige folk som aldri tok penger av bordet.
Man kan helt klart gå glipp av oppgang ved å hente gevinst nå, i hvert fall på kort sikt. Men det relevante spørsmålet er kanskje: er det mer sannsynlig at børsene går ytterligere 20 prosent enn at de faller 20 prosent? Om du mener svaret er nei kan det være en idé å slutte seg til de 2 prosent smarteste/dummeste som har veddet i mot markedet.