Verdien av Brent råolje var ved ett-tiden på tirsdag opp med 1,3 prosent, til 55,50 dollar fatet. Nivået er ned med 1,10 dollar på en uke, men rundt 4,60 dollar høyere enn den 19. januar. På Oslo Børs har energiindeksen steget med 5 prosent på en uke og 14 prosent på en måned, mens tallene for oil services-indeksen er henholdsvis minus 4 og pluss 1 prosent.
Det er verdt å merke seg at Dow Jones U.S. Oil & Gas Index, som omfatter amerikanske energiselskaper, «bare» er opp med 10 prosent på en måned - 4 prosentpoeng mindre enn den norske versjonen. Siden dagen før Joe Bidens seier i landets presidentvalg, utgjør oppturen imidlertid hele 36 prosent, langt mer enn i Oslo.
Investorene gnir seg tilsynelatende i hendene over tanken på en 78-årig demokrat i Det hvite hus. Forvaltere, strateger og meglere påpeker til stadighet at USA-børsen typisk har steget ekstra mye, med Bidens parti bak roret, ettersom demokratene gjerne er mer villige til å bruke penger enn høyresiden i amerikansk politikk. Økt stimulans vil gi økt forbruk, økt forbruk vil gi høyere inntjening, og økt inntjening vil gi høyere aksjekurser, resonneres det.
Biden har allerede innfridd på dette punktet, med sin nylig lanserte stimulanspakke på svimlende 1,9 billioner dollar, tilsvarende rundt ett og et halvt norsk «oljefond». Imidlertid kan man spørre seg om investorene tar tilstrekkelig høyde for den nye presidentents «grønne» visjoner.
Ifølge Reuters blir et av Bidens første grep å kansellere tillatelsen til å bygge rørledningen Keystone XL. Prosjektet skulle frakte olje fra den kanadiske byen Alberta til delstaten Nebraska og hadde en prislapp på rund 75 milliarder kroner. Det ble i sin tid avvist av Obama-regjeringen, for deretter å få tommelen opp av president Donald Trump for nøyaktig fire år siden.
Nå sies det igjen «nei», til tross for at arbeidet allerede er godt i gang. «Grønne» aktivister har hevdet at man ved å bygge en rørledning fra Canada stimulerer til økt utvinning av skiferolje der, og at dette slettes ikke er positivt for miljøet. Da nyheten om en nært forestående reversering av Trumps tillatelser ble kjent, stupte rørledningsoperatøren TC Energys aksjekurs raskt med nesten 6 prosent.
Dersom Biden-regjeringen virkelig ønsker å redusere skiferoljeproduksjonen, er dette bare det første steget. Det vil være betydelig lettere simpelt hen å nekte å godkjenne åpning av nye borefelt. Ettersom skiferoljebrønner relativt raskt tømmes og må erstattes med nye, vil et slikt grep over tid føre til stadig lavere produksjon. Effekten blir den stikk motsatte av den vi så under Trump, da en rekke nye felt ble åpnet opp og skiferoljeutvinningen steg kraftig.
Forventninger om nye regler fra Biden-regjeringen kan være en forklaring på at USAs samlede oljeproduksjon nærmest har stått på stedet hvil siden begynnelsen av oktober, til tross for at råoljeprisen har steget med over 15 dollar fatet. Redusert tilgang på kapital og usikkerhet rundt Covid-19s effekt på etterspørselen er andre årsaker.
Vi skal uansett ikke se bort ifra at USAs oljeproduksjon får et kortsiktig løft i høst. Baker Hughes tall for antallet oljerigger i drift har økt fra 172 i midten av august til 287 forrige fredag. Statistikken regnes som en ledende indikator for volumene 8-9 måneder frem i tid.
