Bank of Americas indeks for rentepåslaget på amerikanske kredittobligasjoner lå på tirsdag på 3,71 prosentpoeng og var dermed ned med 0,11 prosentpoeng på en uke. Nivået har ikke vært lavere siden 21. februar i fjor, da mange i Vesten var overbevist om at coronaviruset ville ha en begrenset geografisk og tidsmessig effekt. Omtrent samtidig skrøt daværende president Donald Trump så gar at USAs økonomi ikke bare var verdens beste, men også verdenshistoriens beste.
Siden har vi lagt bak oss nesten et år med økonomisk ødeleggende nedstengninger, mens myndighetenes, bedriftenes og husholdningenes gjeld har økt til nye rekorder. Få vil hevde at det er mindre risikabelt å låne ut penger i dag enn for ett år siden, men investorene i høyrentemarkedet er tilsynelatende av en annen oppfatning.
Bildet blir enda mer surrealistisk, dersom vi ser på kredittobligasjoners effektive snittrente, i stedet for rentepåslaget. Her har Bank of Americas indeks for USA sunket til en ny bunn på bare 4,28 prosent, mot 5,11 prosent for et år siden. Til sammenligning ligger matvareinflasjonen i USA nå på 3,90 prosent. For første gang på lenge fremstår hamstring av mat følgelig som en bedre langsiktig investering enn kredittobligasjoner, i alle fall dersom man tar høyde for beskatning og risiko - og man dessuten har sansen for boksmat.
I eurosonen er både snittpåslaget og snittrenten enda lavere, henholdsvis 3,40 prosentpoeng og 2,70 prosent. Den foreløpige rentebunnen for kredittobligasjoner er imidlertid skarve 2,08 prosent og stammer fra sent i oktober 2017. I tillegg er den gjeldende inflasjonen langt under nivået i USA.
Også i Norge og resten av Norden har høyrenteobligasjoner steget i verdi. Bare i løpet av den seneste uken er mange av de norskforvaltede høyrentefondene opp med 0,4-0,6 prosent. En del av avkastningen skyldes noe lavere renter på lange norske statsobligasjoner, og i tillegg har rentepåslaget krympet, som følge av fortsatt bedring i olje- og shippingmarkedet.
Igjen har USAs penge- og finanspolitikk mye å si. Biden-regjeringens nye finansminister, Janet Yellen, var som kjent USAs sentralbanksjef fra 2014 til 2018, og mye tyder på at hun vil samarbeide tett med sin etterfølger, Jerome Powell. I sin tale på tirsdag snakket hun varmt om storstilt pengebruk, samtidig som hun bedyret at det for tiden ikke fokuseres på å øke skattene. Resultatet blir økt gjeld og økt «pengetrykking».
Sentralbanksjef Powell erklærer på sin side at Fed ikke en gang tenker på å tenke på å heve rentene. Han og Yellen skal tilsynelatende fungere som finansverdenens Batman og Robin, der de kjemper mot både høyere lange renter, potensielle børskrakk og coronarelatert økonomisk svekkelse...pluss nyere skurker som klimaendringer og ujevn fordeling av velstand.
Duoens stimulans har imidlertid en utilsiktet effekt på det globale råvaremarkedet, der vi ser kraftige prisøkninger for alt fra jernmalm og kobber til hvete og tømmer. I tillegg strømmer amerikanske penger inn i andre lands kredittmarkeder, noe som forhindrer at rentene der stiger like mye som de økonomiske forholdene og misligholdsrisikoen skulle tilsi. Begge deler er gode nyheter for mange utstedere i det norske kredittmarkedet.