Overraskende lave mislighold i Norden

De store nordiske bankene viser at områdets låntagere hittil har klart seg godt gjennom coronakrisen. I eurosonen er utsiktene verre.

SLO ESTIMATENE: Nordea meldte om langt lavere utlånstap enn ventet i fjerde kvartal. Bildet viser bankens hovedkontor i Stockholm. Foto: Bloomberg
Markedskommentarer

Bank of Americas indeks for det gjennomsnittlige rentepåslaget for amerikanske høyrenteobligasjoner har i den seneste uken bare endret seg marginalt, og det samme er tilfellet for eurodenominert gjeld. Flere norskforvaltede høyrentefondene gjorde det imidlertid bra. Nordea Emerging Market Blend Bond var opp med 0,4 prosent på bare en uke, og Heimdal Høyrente steg nesten like mye.

Det hjalp at flere store banker la frem overraskende sterke tall for utlånstapene i fjerde kvartal. I Swedbank tilfelle ble de på 523 millioner svenske kroner, mot 988 millioner ett år tidligere og analytikernes konsensusestimat på 680 millioner. Kommentatorer påpekte at Sveriges banker generelt har klart seg langt bedre enn tilsvarende i andre deler av Europa, ettersom landets regjering har vært mer forsiktig med nedstengninger og andre restriksjoner.

Også Nordea slo markedets forventninger med god margin. Nordens største bank tok tapsavsetninger på bare 28 millioner euro, mens analytikerne hadde regnet med et nivå over 100 millioner euro. Toppsjef Frank Vang-Jensen forklarte utviklingen med «Nordens økonomiske motstandsdyktighet» under coronakrisen. Både husholdningene og bedriftene har hatt relativt få problemer med å betjene sin gjeld. Det gjenstår å se om DNB melder om lignende forhold. Norges markedsleder legger frem sine tall den 10. februar.

Den europeiske sentralbanken er imidlertid ikke helt fornøyd med eurosonens banker. En høytstående medarbeider, Yannis Stournaras, advarte for tre uker siden at mange underestimerer hvor hardt deres utlånsporteføljer vil rammes av de seneste månedenes nye coronautbrudd. Han påpekte at en høy andel av låntagerne for tiden er i stand til å betjene sin gjeld som følge av betalingsutsettelser.

Ifølge Stournaras innebærer smitteoppblomstring og vedvarende restriksjoner at Europas resesjon blir lenger og dypere enn det bankenes tapsavsetninger skulle tilsi. Dette reflekteres også i ESBs egne misligholdsmodeller. Stournaras mente det kunne bli snakk om «en bølge av mislighold blant selskapene, stigende misligholdte lån og tap av arbeidsplasser.»

Ratingbyrået Standard & Poor's er derimot blitt mer optimistisk, i alle fall for verden samlet sett. I en rapport på tirsdag senket de sitt estimat for bankenes globale utlånstap til rundt 1.800 milliarder dollar i både 2020 og 2021. Det forrige anslaget, fra juli i fjor, var på 2.100 milliarder dollar. Nedjusteringene kom imidlertid bare som følge av bedre kredittutsikter i Nord-Amerika, Kina og i mindre grad resten av Sørøst-Asia. I resten av verden ligger utlånstapene derimot an til å bli høyere enn tidligere estimert.