President Franklin D. Roosevelt er av mange anerkjent som en av de beste amerikanske presidentene gjennom historien. Mange forbinder ham nok mest med at han satt i rullestol og ledet USA gjennom andre verdenskrig, men han var populær lenge før det. I perioden 1933 til 1939 ledet han USA gjennom en av de mest omfattende reformprogrammene i moderne tid.
Gjennom offentlige investeringer i industri, infrastruktur, trygdesystemer og subsidieordninger, skapte han arbeidsplasser, økte kjøpekraften i befolkningen, og fikk USA ut av den «store depresjonen». Programmet, som av mange nå betegner hele Rossevelts presidentperiode, er kjent som «The New Deal»
Nesten hundre år etter den store depresjonen har USA fortsatt sine utfordringer.
Coronapandemien traff aksjemarkedet hardt og brutalt, men hentet seg nesten like fort inn igjen. Realøkonomien henger imidlertid fortsatt litt etter. Arbeidsledigheten er fortsatt høy, forskjellene i befolkningen er økende, og mange sliter med å få endene til å møtes. Mye tyder på at USA hadde hatt godt av en ny «New Deal», og det er akkurat det Joe Biden nå skal prøve å få igjennom i Kongressen.
Pakken, som ble lagt frem av presidenten under en tale i Pittsburgh 31. mars, er på totalt 1 900 milliarder dollar eller over 16 billioner norske kroner. Til sammenligning er oljefondet på ca. 11,2 billioner.
I henhold til Bidens plan er det tiltenkt at 621 milliarder dollar skal gå til transport og infrastruktur, 65o milliarder til boligutvikling, bygging og utbedring av offentlige bygning, utbedring av rørsystemer, og investeringer i bredbånd og fornybar energi. Biden ønsker også å bruke 400 milliarder på å forbedre helsetilbudet for eldre og syke, og har satt av 300 millioner til industri, forskning- og utvikling.
Planen skal delvis finansieres gjennom økt selskapsbeskatning.
Isolert sett er økt beskatning av virksomheter negativt for aksjemarkedet. Når selskapenes kostnader øker, reduseres også den forventede lønnsomheten, og dermed også prisingen av selskapet. Effekten med motsatt fortegn så vi da aksjemarkedet i 2018 fikk et rally etter at Trump satt ned skattene.
På sikt kan imidlertid dette være bra for økonomien, spesielt for enkelte sektorer. 178 milliarder av infrastrukturbudsjettet er satt av til elektriske biler, blant annet gjennom utbygging av 500.000 ladestasjoner. Programmet inneholder også skatteinsentiver for å kjøre elektriske biler. Vil dette få positiv betydning for Tesla? Eller stimulerer dette pakken til økt konkurranse i elbil-markedet, noe som kan være negativt for elbil-kjempen?
115 milliarder er satt av til bygging, utbedring og vedlikehold av veier og broer. Spørsmålet traderen må spørre seg er: hvem skal bygge denne infrastrukturen?
Det samme spørsmålet er gjeldende for investeringene i boligbygging, nettverk, offentlige bygg, helsetilbud, industri, forsking og utvikling. Hvilke selskaper er Biden avhengig av for å ta USA gjennom denne omstillingen?
Den ekspansive finanspolitikken vil også gi utslag i realøkonomien generelt ved at arbeidsledigheten går ned og folk får mer penger til forbruk. Dette er i henhold til klassisk Keynesiansk teori og vil på sikt kunne føre til inflasjon – som igjen medfører høyere renter.
Har du tro på Bidens prosjekt kan det derfor være lurt å investere i bilindustrien, entreprenører, helse og finanssektoren. Det kan fort bli en god Deal.
Henrik Sommerfelt
CMC Markets
