«Formålet er å vurdere hvordan skattesystemet kan endres for å styrke produktivitetsveksten og konkurransekraften i norsk økonomi, bidra til grønn omstilling og legge til rette for et sterkt og mangfoldig privat eierskap i norsk næringsliv,» sier finansminister Jan Tore Sanner (H) på Finansdepartementets hjemmeside.
Mer konkret skal utvalget jobbe med følgende innenfor en provenynøytral ramme:
Det favner for vidt å kommentere på alle temaene i dette ambisiøse mandatet, men noen innspill og refleksjoner knyttet til konkurransekraft er det fristende å komme med.
Diskriminerer norske eiere
Det er et mål å sikre et sterkt eierskap i norsk næringsliv, men dagens regler har vært kritisert av mange for å svekke norsk eierskap. Det er bra at selskapsskattesatsen over flere år har blitt redusert fra 28 til 22 prosent, men eierbeskatningen har samtidig økt til 31,68 prosent. Denne økningen treffer bare norske eiere og motvirker norsk eierskap. Videre treffes også norske eiere av den særnorske formuesskatten. Mange på venstresiden i norsk politikk er opptatt av å beholde formuesskatten som et fordelingspolitisk virkemiddel. Etter mitt syn har imidlertid formuesskatten en del uheldige effekter som bidrar til å svekke norsk eierskap. Formuesskatt er en form for bruttoskatt som pålegges eieren uavhengig av om virksomheten går med overskudd eller har tilstrekkelig likviditet. Også eiere av nystartede gründerbedrifter rammes. Eieren må ofte ta ut penger fra virksomheten for å betale formuesskatten. Utbytte blir beskattet med 31,68 prosent og forsterker effekten. Disse pengene kunne bedriften i stedet benyttet til investeringer. Videre er eierbeskatningen og formuesskatten en utfordring i konkurranse med utenlandske investorer. Norske investorer må normalt regne seg frem til en høyere margin enn sine utenlandske konkurrenter. Ingen bør således bli overrasket om utenlandske investorer ofte vinner kampen ved oppkjøp av norske bedrifter. Om arveavgiften gjeninnføres i en eller annen form, blir dette et tredje element der norske eiere diskrimineres. Skatteutvalget bør etter mitt syn se nærmere på disse forholdene i sitt arbeid.
BEPS
På det internasjonale området har det skjedd mye de senere årene, blant annet som følge av BEPS-prosjektet (Base Erosion Profit Shifting) ledet av G20 landene og OECD. Det er mange gode grunner for dette prosjektet, men etter min mening har man vært for ensidig opptatt av å innføre strengere skatteregler og rapporteringsbyrder. Resultatet er større risiko for dobbeltbeskatning (det vil si at to eller flere land skattlegger samme inntekt) og vi har allerede begynt å se uheldige eksempler på dette. Dersom statene hadde bundet seg til bruk av en voldgiftsdomstol som avgjorde beskatningsretten med bindende virkning, kunne man i større grad unngått dette problemet. Så langt har Norge valgt å ikke innføre en slik løsning som en generell ordning i sine skatteavtaler.
Når det gjelder skatt for å nå klima- og miljømål er det etter mitt syn viktig med en internasjonal harmonisering, slik at man ikke ender opp med et større skattetrykk for norske bedrifter og norsk industri sammenlignet med skattetrykket for internasjonale konkurrenter.
Like rammevilkår
Det er bra at regjeringen setter ned et utvalg som ser på skattesystemet i lys av den internasjonale utviklingen og trender. Det er imidlertid viktig at man ser nøye på konkurransesituasjonen og sikrer at norske selskaper og eiere ikke utsettes for et høyere skattetrykk enn sine utenlandske konkurrenter. I en verden som blir stadig mer internasjonal, mobil og digitalisert må man søke like rammevilkår over landegrensene. Om norske eiere og selskaper får mer krevende vilkår vil vårt næringsliv bli skadelidene.
Ingen vil ønske å se at Karsten Warholm må starte 0,5 sekunder bak Rai Benjamin i de olympiske leker i Tokyo. Det samme gjelder for norsk nærlingsliv på den internasjonale arenaen.
Advokat Ståle Wangen
PcW
