Av: Sjefstrateg Christian Lie, Formuesforvaltning
Årene etter finanskrisen vært preget av beskjeden økonomisk vekst, fallende renter, pengetrykking og høy avkastning i finansmarkedene. Negativ realavkastning på investeringer med lav risiko har ført til stigende risikovilje i jakten på positiv realavkastning.
Prisingen av mange kategorier av verdipapirer har derfor blitt høy i historisk forstand, noe som i seg selv ikke trenger å være skummelt, men som øker følsomheten for dårlige nyheter. Selv om aksjemarkedet i gjennomsnitt har steget i tre av fire kalenderår historisk, har avkastningen på ingen måte vært jevnt fordelt (se graf under).
Noen perioder har bidratt med en forholdsmessig høy andel av historisk verdiutvikling, mens andre perioder har vært utfordrende. Mitt poeng er at vi ikke bør forvente at de foregående ti årene nødvendigvis blir representative for de neste fem eller ti. Kanskje stiger rentene. Kanskje blir det ikke amerikanske vekstaksjer som drar lasset og kanskje dukker det opp nye episoder med frykt og uro. Selv om avkastningen de siste årene har vært formidabel, er det lett å glemme at vi bare siden 2009 har opplevd en europeisk gjeldskrise, råvarekrise med oljeprisfall på 70 prosent, global resesjonsfrykt høsten 2015, handelskrig, rentefrykt og store kursfall mot slutten av 2018 og ikke minst pandemien. Det er tross alt risiko og uforutsigbarhet som er fundamentet for avkastning.
Kommentaren fortsetter under grafen.
Nå er det ikke meningen å male fanden på veggen, for mye går jo fortsatt riktig så godt. Verdensøkonomien har uvanlig høy marsjfart, selskapene tjener masse penger, optimismen dominerer i store deler av næringslivet, arbeidsmarkedene er i bedring og risikoviljen blant investorer er høy. Vi skal heller ikke glemme at det å investere i kapitalmarkedene stort sett går bra over tid og at det er en sammenheng mellom risikoaksept og oppnådd avkastning – dog opp til et visst nivå. Selv om en enkeltaksje uten inntjening og såkalt lysende utsikter definitivt har høyere tapsrisiko enn et bredt aksjefond, står ikke nødvendigvis avkastningspotensialet i forhold til den ekstra risikoen.
Pass deg for intuisjonen
Mange tyr gjerne til intuisjon og magefølelse når veivalg skal tas, også når det gjelder investeringsbeslutninger. Dessverre er ikke dette alltid en god løsning, ettersom det ofte er slik at ting vi synes ser bra ut, mest sannsynlig har blitt priset inn i kursene før vi rekker å etablere synspunktet. To gode eksempler finner vi i forventet selskapsinntjening og i amerikansk forbrukertillit. Intuitivt er det fristende å tenke at når forventet selskapsinntjening er veldig høy, så vil avkastningspotensialet være tilsvarende forlokkende. Data fra det amerikanske aksjemarkedet viser derimot at jo høyere inntjeningsveksten forventes å bli, desto lavere blir avkastningen de påfølgende 12 månedene – og omvendt. Tilsvarende er det ikke uvanlig å lese om at god stemning blant husholdningene er bra for økonomien og derfor også aksjemarkedet. Også her viser statistikk fra USA at jo høyere nivå det er på forbrukertillitsundersøkelsene, desto lavere blir påfølgende avkastning – og omvendt. Forklaringen ligger i at denne utpregede optimismen, enten det handler om lyse utsikter for inntjeningen eller økonomien, allerede er reflektert i kursutviklingen. Derfor blir det gjerne slik at mens høy optimisme utvilsomt gir større rom for skuffelser, vil utpreget pessimisme bety desto større sannsynlighet for positive overraskelser. De mest lønnsomme investeringene gjøres som kjent når pessimismen er maksimert.
Goldman Sachs peker på at de beste lengre periodene for amerikanske aksjer historisk har hatt en eller flere av disse forutsetningene som utgangspunkt; lav prising, høye renter og/eller lave fortjenestemarginer. Dagens markedssituasjon preges av høy prising, rekordlave renter og de høyeste fortjenestemarginene for amerikanske aksjer på minst 40 år. En konsekvens av det ekstremt lave rentenivået i dag er samtidig et begrenset avkastningspotensial i obligasjoner. Av den grunn forventer Goldman Sachs uansett at aksjemarkedet vil fortsette å gi meravkastning sammenlignet med renter.
Suksessoppskriften
Å bygge en portefølje som tåler alle markedsforhold vil nok forbli en utopisk drøm. Tar man risiko for å oppnå avkastning over tid, vil et generelt fall i risikoviljen prege porteføljen som helhet. Det vi likevel vet er at ulike typer investeringer kan respondere ulikt på variasjoner i markedsforholdene, eksempelvis hvor man er i den økonomiske syklusen, retning på inflasjon og renter, råvarepriser eller politiske/geopolitiske forhold. Hvis man skal forvalte kapital over tid vil målsetningen ofte være å bevare eller øke kjøpekraften på pengene, men tilpasset risikotoleranse, tidshorisont og helhetlig økonomisk situasjon. Å skape mest mulig avkastning til den risikoen man er komfortabel med blir derfor en god ambisjon. Det beste virkemiddelet for å oppnå målsetningen vil være å redusere markedsrisiko ved å ta i bruk investeringer med ulike egenskaper, samtidig som man gjennom disse kapitaliserer på den langsiktige verdiskapningen i næringslivet. Legger man til regelstyrt eller mekanisk rebalansering, der investeringene som har gått best selges ned til fordel for de som har gått svakest, oppnår man det som ofte er smertefullt og vanskelig i praksis – nemlig å øke beholdningen av det som har gått dårlig (høyere avkastningspotensial) og redusere andelen av porteføljens vinnere (lavere avkastningspotensial).
Med fornuftige forventninger til fremtidig avkastning og en langsiktig, veldiversifisert portefølje er man som investor godt rustet for årene som kommer. Har man i tillegg en innstilling om at man skal motstå «mye vil ha mer»-fristelsen når avkastningen er høy, og en lyst til å kaste kortene når verdiene faller og avisoverskriftene er røde, øker muligheten for suksess ytterligere.
Det essensielle for enhver investor må være et grunnleggende optimistisk syn på verden og menneskeheten. Tror man at verden vil bestå om fem, ti eller 20 år, at økonomien og finansmarkedene vil fungere og at man vil fortsette å få kompensasjon for risikoen ved å låne bort penger som egenkapital eller gjeld til virksomheter, så skal man investere og forbli investert.
