Tirsdag kom det flere tegn på at USAs høye inflasjon langt ifra er midlertidig. Landets produsentprisindeks steg i forrige måned med rekordhøye 9,6 prosent. Tallet var opp med 1,0 prosentpoeng fra oktober og 0,4 prosentpoeng mer enn ventet. Ekskludert matvarer og energi var prisveksten 7,7 prosent, også det milelangt over sentralbankens mål.
De stadig høyere inflasjonstallene øker sjansen for at Fed strammer inn raskere enn tidligere antatt, særlig ettersom befolkningen blir mer og mer lei av hurtig stigende priser. I terminkontraktmarkedet regnes det nå som 69 prosent sannsynlig at vi får minst tre rentehevinger, hver på et kvart prosentpoeng, innen utgangen av januar 2023. For en måned siden var tallet 60 prosent.
Selvsagt er en styringsrente på 0,75 prosent fortsatt latterlig lavt, dersom kjerneinflasjonen ligger på 5 prosent eller mer. Om Fed-sjef Jerome Powell virkelig ønsker å få bukt med dette problemet, må han følgelig bruke langt sterkere lut enn det markedet nå forventer.
Det er samtidig tegn på at USAs økonomi ikke er fullt så kjernesunn som landets store børsindekser gir inntrykk av. S&P 500, som primært inneholder globale selskaper, har lagt på seg hele 24 prosent siden nyttår, men de mer USA-fokuserte bedriftene i Russell 2000-indeksen har bare fått en kursoppgang på 10 prosent.
Heller ikke Kina, verdens nest største økonomi, har gitt noen voldsom avkastning. Shanghai-indeksen har hittil i år økt med blodfattige 5 prosent. Og i Japan, nummer tre, er oppgangen mindre enn 4 prosent.
Også spekulasjonsiveren i markedet har avtatt. GameStop og AMC Entertainment, to aksjer som har vært yndlinger blant unge daytradere, har siden toppnoteringene tidligere i år fått kursfall på henholdsvis 71 og 69 prosent.
Den samme typen investor har dessuten gamblet vilt i kryptomarkedet, og også der peker pilene rett nedover. Bitcoin-kursen er nå 30 prosent lavere enn på toppen i høst, mens fallet for ethereum er på 21 prosent.
