<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

– Risikoen er skyhøy, og utfallet blir gull eller gråstein

Periodevis kan skillet mellom investering og spekulasjon bli uklart. Skyhøy avkastning i eksempelvis kryptovaluta kan utløse en «mye vil ha mer»-refleks hos både nye og erfarne markedsaktører. Men hva skiller egentlig investeringer fra spekulasjon?

    Publisert 13. feb. 2022 kl. 11.48
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 715 ord
    KJEDELIG ER BEST: Sjefstrateg Christian Lie i Formuesforvaltning. Foto: Formuesforvaltning

    Av: Sjefstrateg Christian Lie, Formuesforvaltning

    Det finnes ingen entydig definisjon på spekulasjon og investering. For noen er dette i praksis det samme, mens andre ser markante forskjeller. I store trekk forbindes likevel spekulasjon med noe kortsiktig og med til dels ekstrem risiko, mens investering gjerne er mer langsiktig med kontrollert risiko.

    Et nullsumspill

    Spekulasjon blir ofte et nullsumspill, der gevinst for transaksjonens ene part, er ensbetydende med tap for motpart. Å kjøpe aksjer i et nytt gruveselskap som vil tjene masse penger dersom gruven de eier gir funn av gull, men gå konkurs hvis den er tom, blir mer spekulasjon enn investering ettersom risikoen er skyhøy og utfallsrommet gull eller gråstein.

    Daytrading på børs er også en form for spekulasjon, der man går hyppig inn og ut av posisjoner med hensikt å tjene mer på vinnere enn det som tapes på taperne. Det er gjort flere studier på lønnsomheten ved daytrading:

    • 97 prosent av brasilianske aksje-daytradere tapte penger gjennom en periode på 300 dager
    • Kun 5 prosent av daytradere i Taiwan tjente penger i perioden 1995 til 2006
    • 70 prosent av daytradere i valutamarkedet taper penger hvert kvartal, og vanligste utfall er tap av all kapital innen 12 måneder
    • På handelsplattformen eToro tapte 80 prosent av kundene penger over en 12-månedersperiode, og gjennomsnittlig tap var 36 prosent.

    Det er flere årsaker til at det er vanskelig å lykkes med spekulativ aktivitet i finansmarkedene. For det første er bevegelsene fra dag til dag uforutsigbare, og for det andre blir det stadig vanskeligere å konkurrere mot algoritmebaserte aktører, som eksempelvis nå utgjør rundt to tredjedeler av transaksjonene i det amerikanske aksjemarkedet. En tredje årsak er at man ikke kapitaliserer på gevinstene fra stigende lønnsomhet og verdiskapning i næringslivet over tid.

    Verdiskapning og produktiv forvaltning

    Å investere handler om langsiktig verdiskapning fremfor kortsiktige nullsumspill. Hvorfor stiger eksempelvis aksjemarkedet over tid? Jo, fordi det som oftest er positiv vekst i økonomien, noe som løfter omsetningen og inntjeningen til mange børsnoterte selskaper. Økt inntjening vil over tid reflekteres i stigende aksjekurser fordi selskapene blir mer verdt. 

    Men, fordi økonomisk vekst, rente- og inflasjonsutvikling og ikke minst investorenes risikovilje kan variere, vil også inntjening og kursutvikling svinge fra periode til periode. Verdiskapningen i de børsnoterte selskapene skjer derfor verken over natten eller er stabil, noe som fordrer at man smører seg med tålmodighet og vilje til å akseptere verdisvingninger.

    Vær bevisst din risiko

    Historisk har aksjemarkedet normalt steget i tre av fire år. Til tross for store kursfall underveis har mange år endt med oppgang. Denne positive trenden over tid kan sørge for at din avkastning blir god selv om du må selge på en fremtidig bunn.

    Investering handler også om å kontrollere risiko og maksimere avkastningen gitt den risikoen man er villig til å akseptere. Å være bevisst forholdet mellom avkastning og risiko er viktig ikke bare for å unngå å selge i dårlige perioder, men også fordi lavere verdisvingninger gir økt mulighet til å kapitalisere på rentesrenteeffekten over tid. Hvis porteføljen faller 30 prosent, må den stige 43 prosent før verdiene hentes tilbake, mens kursfall på 15 prosent forutsetter en verdiøkning på bare 17 prosent.

    Spre risiko

    For å spre risiko bør investering innebære etablering av porteføljer. Ikke bare i forskjellige typer aksjer, men i ulike investeringskategorier som ikke svinger i takt med hverandre. Som obligasjoner, eiendom, privateide selskaper utenom børs, privat gjeld og hedgefond. 

    På den måten kan man kombinere investeringer med en løpende forutsigbar avkastning (obligasjoner og lån), investeringer som kan kapitalisere på økonomisk vekst (aksjer, eiendom, privateide selskaper) og fond som spesifikt tilstreber god risikojustert avkastning (hedgefond).

    Se maling tørke eller moro i Vegas?

    Spekulasjon har høy underholdnings- og endorfinverdi. Spenning som utløser fest og økt selvtillit, eller dyster stemning og tap. Investering er kjedeligere, men med større sannsynlighet for suksess. Tidligere nobelprisvinner i økonomi, Paul Samuelson, uttalte at «investering skal være som å se maling tørke eller å se gresset gro. Vil du ha spenning ta med 200 dollar til Las Vegas». 

    En annen årsak til at kjedelig kan være en velsignelse, er vår tendens til å bli påvirket av stresshormoner når porteføljeverdiene faller. Å ha en portefølje som faller mindre enn naboens gjennom dårlige perioder, kan bidra til at vi unngår å endres fra investorer til spekulanter ved å gjøre drastiske justeringer basert på veddemål om kortsiktig utvikling.