<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Forferdelige februar

Ukraina-krigen og forventede rentehevinger bidro til at februar ble en elendig måned for mange børsinvestorer. USAs Russell 2000-indeks steg imidlertid.

    Publisert 28. feb. 2022 kl. 18.44
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 361 ord
    AKSJEHANDELEN ER STANSET: Lukoil-kursen er ned med 26 prosent hittil i år, og mandag ble aksjehandelen i Moskva stanset. Selskapet eier hundrevis av bensinstasjoner i Europa. Foto: Bloomberg

    2022 var året da alt skulle bli bedre, men hittil har det motsatte vært tilfellet. Ikke nok med at markedet nå forventer langt kraftigere rentehevinger enn antatt for et par måneder siden, men nå har Russland invadert Ukraina og truer resten av verden med atomvåpen. Slikt kommer vanligvis som «lyn fra klar himmel» på normalt optimistiske forvaltere, økonomer, meglere og analytikere. Historiebøkene er imidlertid stappfulle av uhyggelige hendelser, og er du over 77 år, har du allerede opplevd både verdenskrig, pandemier, 20 prosent renter og børskrakk. Slike hendelser er «black swans», som Nassim Taleb sier. De er sjeldne, men de skjer.

    I februar ble det enda en gang klart at krig, i likhet med forbrytelser, ikke lønner seg. Nordeas Russland-fond tapte 22 prosent frem til sist fredag, og mandag besluttet Putin-regimet like godt å stenge hele Moskva-børsen. 

    Også aksjefond med fokus på Sverige og Tyrkia gjorde det elendig, med nedturer på rundt 9 prosent. Selv Frankfurts børsindeks, som inneholder mange av Europas mest solide kvalitetsselskaper, svekket seg med 8 prosent i februar. Sanksjonene mot Russland bidrar i høy grad til elendigheten, ettersom de vil føre til langt høyere energipriser for store deler av EU. I tillegg er mange av de store europeiske bankene tungt eksponert mot både russiske låntagere og selskaper som selger til russiske kunder.

    Storbritannia har klart seg mye bedre, med et børsfall på beskjedne 1 prosent i perioden. Landets våpenprodusenter tjener penger på konflikten, men britene er på ingen måte skjermet fra krigens negative finansielle effekt. Søndag meldte BP, det største britiske energikonsernet, at det helt trekker seg ut av russiske Rosneft, der det har et eierskap på nesten 20 prosent. Tapet kan bli på 25 milliarder dollar, og BP-kursen var ved firetiden mandag ned med mer enn 6 prosent.

    Hva med USA, der hovedstaden Washington D.C. ligger 7800 kilometer fra Moskva? S&P 500 har i løpet av februar tapt nesten 4 prosent. Dette skyldes mest at indeksen inneholder globale selskaper med omfattende eksponering mot Europa. Russell 2000, en indeks for mindre og mer USA-fokuserte bedrifter, har derimot steget med nær 1 prosent. Investorene regner med andre ord med at Ukraina-krigen og Russland-sanksjonene knapt vil påvirke typiske amerikanske små og mellomstore selskaper.