<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Vaksineaksjer igjen i vinden

Både apotekkjeder og vaksineselskaper tjener på at coronapandemien fortsetter med ufortrøden styrke. Maskinvareprodusenter sliter derimot med økt makroøkonomisk usikkerhet.

Publisert 31. mars 2022 kl. 16.07
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 274 ord
CORONAFRYKTEN VEDVARER: Den amerikanske apotekkjeden Walgreens leverte overraskende sterke tall i fjerde kvartal, delvis som følge av skyhøyt vaksinesalg. Foto: Bloomberg

Coronapandemien startet for over to år siden, og siden har mer enn 65 prosent av verdens befolkning blitt injisert med minst en vaksinedose. Onsdag var antallet nye smittetilfeller likevel større enn noen gang i 2020 og 2021. Den foreløpige smitterekorden fra 27. januar var dessuten over fire ganger så høy som de tidligere årenes toppnoteringer.

Løsningen er åpenbar: Enda flere doser må gis! Dette har i den seneste måneden bidratt til betydelige rekyler for vaksinerelaterte aksjer som mange hadde avskrevet som «gårsdagens vinnere». Både BioNTech og Moderna steg med 15 prosent i mars, mens AstraZeneca og Pfizers oppgang var henholdsvis 13 og 12 prosent.  

Et femte selskap, den amerikanske apotekkjeden Walgreens, la torsdag frem langt bedre topp- og bunnlinjetall enn ventet. Ledelsen opplyste at den hyggelige overraskelsen delvis skyldtes et enormt salg av coronavaksiner. Ved firetiden var aksjekursen likevel ned med 6 prosent.

Novavax-kursen var derimot uendret. Selskapet ba EUs tilsynsmyndigheter om å godkjenne dets coronavaksine for bruk på tenåringer.

Pandemier er uansett skadelige for verdensøkonomien, ettersom de svekker produksjonen og transporten av viktige goder. Det samme gjelder for kriger. Morgan Stanley nedgraderte torsdag HP-aksjen til «undervekt», mens Dell Technologies ble redusert til «nøytralvekt». Banken tror næringslivet kommer til å bruke mindre penger på maskinvare, som følge av makroøkonomisk usikkerhet. De to aksjene var torsdag ettermiddag ned med 7-8 prosent.

Resesjonsfrykt har i de seneste dagene også bidratt til å trekke ned de lange rentene. Den tiårige amerikanske versjonen betaler nå 2,34 prosent, mot en intradagtopp på 2,54 prosent så sent som den 28. mars. Samtidig har rentepåslaget i forhold til toåringen krympet til bare 0,02 prosentpoeng. Fortsetter trenden, vil rentekurven i USA være invertert allerede i neste uke.