KjøpLogg inn

Valutauro – på godt og vondt

Store valutabevegelser – som dem vi har sett i år – får konsekvenser for avkastningen. Men hvordan forholde seg til disse bevegelsene som investor?

Publisert 14. mai 2022 kl. 11.48
Lesetid: 4 minutter
Artikkellengde er 936 ord
SJEFSTRATEG: Christian Lie i Formue. Foto: Formue

Av sjefstrateg Christian Lie, Formue

Vet du hvorfor Gud oppfant valutaanalytikerne? For at astrologene skulle se anstendige ut.

Spøk til side, å forutsi valutakurser er ekstremt krevende og de påvirkes av et stort antall usikre variabler. Derfor er det også vanskelig å treffe på spådommene over tid. De siste månedene har det vært store bevegelser i valutamarkedene. Fremfor å forsøke å spå, håper jeg dagens kommentar kan bidra til å forstå hvorfor valutakursene svinger og hvordan man bør forholde seg til dette.

Hva påvirker valutakursene?

Mye av aktiviteten i valutamarkedet kan knyttes til internasjonal handel, men det er også et betydelig omfang av spekulativ aktivitet. Valuta er tross alt et marked med muligheter for gevinst og tap, der formuer er skapt og mistet. Mens noen investorer investerer direkte med mål om å tjene penger på valutabevegelser, vil de som handler i aksje, kreditt- eller råvaremarkedene også ha minst et øye rettet mot valutamarkedet. Dette fordi investeringer i fremmed valuta kan forsterke og dempe avkastningen oppnådd i den underliggende investeringen.

Kronekursen ofte til hjelp i urolige perioder

Et eksempel på valutaeffekter for oss nordmenn er kronekursens tendens til å styrke seg når stemningen i verdensøkonomien og finansmarkedene er god. En situasjon som ofte sammenfaller med god avkastning i utenlandske verdipapirfond. En sterkere krone vil da dempe avkastningen i disse fondene målt i kroner, noe som kan oppfattes som en ulempe. Men, i motsatt fall får vi ofte en positiv kroneeffekt når vi trenger det som mest. Nemlig når stemningen i finansmarkedene er dårlig. Kronesvekkelse demper da ofte verdifallene fordi fond i en sterkere fremmed valuta, skal omregnes til en svakere krone. Kronen har svekket seg mot både dollar og euro i år, og har dermed dempet deler av fallene i aksje- og rentefond.

Hva er de viktigste drivkreftene for endringer i valutakursene?

Renteforskjeller, eller mer presist forventede renteforskjeller mellom ulike lands valutaer kan ha stor betydning for valutakursene. I dag har dollaren, målt mot USA sine viktigste handelspartnere, nådd sitt sterkeste nivå på 20 år. Dette skyldes blant annet at den amerikanske sentralbanken ventes å heve styringsrentene langt raskere og kraftigere enn eksempelvis den europeiske, japanske eller kinesiske. Valutamarkedet er alltid et relativt spill. Investorene venter nå høyere renter og avkastning på amerikanske verdipapirer enn i de andre regionene. De som tror dollaren kan styrke seg videre,kan fristes til å kjøpe flere amerikanske aksjer i håp om å løfte avkastningen ved en fordelaktig valutaendring. Fordi renteutviklingen ofte følger den generelle økonomiske utviklingen, vil valutakursene kunne påvirkes også av øvrige økonomiske forhold, som inflasjon og statsfinanser.

Som i eksempelet med den norske kronen, vil endringer i risikoviljen kunne ha stor betydning for valutakurser. Økt usikkerhet og urolige finansmarkeder fører investorene mot såkalte sikre havner. Tidligere har dette vært dollar, sveitsiske franc og japanske yen, men fordi renteforskjellene ligger an til å bli så store i dollarens favør, er det den som har vært en soleklar konge på haugen hittil i år.

Hvilke konsekvenser får valutabevegelsene?

Store skifter som de vi har sett i 2022 får økonomiske og finansielle konsekvenser. Fortsetter dollaren å holde seg sterk, vil dette gi amerikanske husholdninger og bedrifter bedre kjøpekraft ved import av varer eller tjenester. De må betale mindre enn de måtte gjort med en svakere dollar, ensbetydende med at prisnivået på import faller – altså lavere importert inflasjon. En sterk dollar vil derfor hjelpe sentralbanken med å få inflasjonen ned. For den europeiske sentralbanken blir bildet motsatt, der svekket kjøpekraft med euro betyr stigende importert inflasjon. Dette kan forsterke og forlenge inflasjonsproblemene i eurosonen.

Forventninger om økonomisk svekkelse i Europa, Kina og andre fremvoksende økonomier, kan føre til at investorer trekker kapital ut av disse økonomiene, og inn mot USA og dollaren. Dette kan forsterke valutatrendene. Flere fremvoksende økonomier har gjeld utstedt i dollar. Når amerikanske renter stiger og deres egen valuta svekker seg mot dollar, så vil gjelden bli vanskeligere å betjene. For noen land med skjøre statsfinanser kan en økonomisk krise bli resultatet. De siste kvartalene har sentralbankene i flere fremvoksende økonomier hevet styringsrentene for å motvirke valutasvekkelse og kapitalflukt. Høyere renter kan isolert sett gjøre valutaer mer attraktive, men kan samtidig forverre den økonomiske situasjonen og dermed gjøre fremtidsutsiktene for valutaen mindre interessante for utenlandske investorer.

Store konsekvenser for næringslivets rammebetingelser

For land med en betydelig eksportsektor vil valuta ha stor betydning for virksomhetenes konkurransedyktighet. Dette fordi man i en verden med internasjonale konkurrenter kjemper om de samme kundene. En svak valuta vil være ønskelig fordi det gjør det billigere å kjøpe denne bedriftens varer, fremfor å kjøpe fra en konkurrent i et land med sterkere valuta. En svak valuta er derfor positivt for landets økonomi via økt konkurransedyktighet for eksportsektoren, men betyr samtidig at kjøpekraften for import svekkes og at man importerer mer inflasjon fra utlandet. I nasjonalregnskapet, altså utregningen av brutto nasjonalprodukt, er import en utgift og en negativ bidragsyter til veksttallene, mens eksport er en inntekt og en positiv faktor. Økonomier med handelsoverskudd mot utlandet, vil ha gode muligheter til å styrke statsfinansene og valutareservene.

Hvordan forholde seg til valuta som investor?

Mange investorer og kapitalforvaltere velger ikke å valutasikre investeringer med høyt avkastningspotensial, som eksempelvis aksjer. Grunnen til det er at avkastningen forventes å bli såpass høy over tid at valutabevegelser vil kunne få mindre betydning for samlet avkastning. I renteplasseringer derimot, er det mer vanlig å sikre valutaen, ettersom slike investeringer ofte forutsetter en kortere tidshorisont og lavere avkastning. Dermed er også risikoen større for at valutabevegelser kan få en forholdsmessig stor effekt på avkastning og risiko. Fordi valutamarkedene er svært uforutsigbare, vil det for de fleste investorer med lang horisont sjeldent lønne seg å valutasikre investeringer med høyt avkastningspotensial.