<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Farmasigiganter får juling

Sanofi og GlaxoSmithKlines børsverdi stupte henholdsvis 7 og 8 prosent torsdag. Årsaken var søksmål knyttet til selskapenes Zantac-tabletter.

Publisert 11. aug. 2022
Lesetid: 1 minutt
Artikkellengde er 248 ord
MORGAN STANLEY ADVARER: Sanofi og andre legemiddelselskaper kan bli nødt til å betale opptil 45 milliarder dollar som følge av søksmål knyttet til Zantac. Foto: Bloomberg

Franske Sanofi og britiske GlaxoSmithKline gjorde det elendig i torsdagens aksjehandel. Kursfallene på henholdsvis 7 og 8 prosent skyldtes en mengde søksmål i USA, der tilsynsmyndighetene hevder at legemiddelet Zantac kan være kreftfremkallende. Ifølge Morgan Stanley blir de samlede juridiske kostnadene trolig på 10,5-45 milliarder dollar, basert på tidligere saker av samme type. Sanofi, GlaxoSmithKline og andre selskaper anklages for ikke tilstrekkelig å ha opplyst om Zantacs mulige bivirkninger.

For øvrig ble det kjent at de amerikanske grossistprisene sank med 0,5 prosent fra juni til juli. Fallet var det første på mer enn to år og skyldtes billigere energi. På forhånd hadde økonomene sett for seg en månedlig økning på 0,2 prosent. Også onsdagens statistikk for konsumprisveksten i USA var lavere enn ventet.

Dermed var det duket for reduserte renteforventninger og ytterligere børsoppgang. Torsdag ettermiddag var de amerikanske aksjeindeksene 0,5-1 prosent høyere.

I USA bidrar selskapenes tilbakekjøp av egne aksjer til å understøtte rekylen i markedet. Bidens foreslåtte «Inflation Reduction Act» inkluderer en særskilt avgift på slik aktivitet, og det spekuleres at mange aktører forsøker å kjøpe så mye som mulig før disse lovendringene eventuelt trer i kraft 1. januar neste år.

For øvrig kom det fersk statistikk for antallet nye søkere om arbeidsledighetstrygd i USA. I forrige uke steg dette til 262.000, mer enn noen gang siden sent i november i fjor. Nivået var imidlertid noe lavere enn økonomenes snittestimat, og dessuten legger hverken sentralbanken eller investorene særlig mye vekt på disse ukentlige rapportene. De månedlige sysselsettingstallene regnes som langt viktigere.