Citigroup bidro til at børsfallene fortsatte mandag. Banken advarte i en ny rapport at skyhøye gass- og strømpriser ligger an til å løfte Storbritannias inflasjonstakt til 18,6 prosent i januar. I forrige uke ble det kjent at nivået i juli var 10,1 prosent, mer enn noen gang på 40 år.
Heller ikke Tysklands sentralbanksjef, Joachim Nagel, er særlig optimistisk. Sist helg hevdet han i et intervju med Rheinische Post at landets inflasjon denne høsten kan stige til over 10 prosent som følge av Europas energikrise.
Raskt stigende priser er et globalt fenomen, og de har en rekke bivirkninger som negativt påvirker verdsettelsen av aksjer. Den mest åpenbare er pengepolitisk innstramning. Investorene frykter blant annet at det vil komme flere «haukete» signaler fra sentralbankene i forbindelse med denne ukens møter i Jackson Hole. Mange venter at Fed-sjef Jerome Powell vil legge frem flere detaljer rundt fremtidig «kvantitativ innstramning». I Tyskland erklærte sentralbanksjefen i lørdagens intervju at mer drastiske rentehevinger trengs, selv om landet er på vei inn i en resesjon.
Den høye inflasjonen fører ikke bare til pengepolitiske grep, men også til streiker, ressursnasjonalisme og sosial uro, idet folk blir stadig mer frustrert over fallende kjøpekraft. Paradoksalt kan dette bidra til redusert tilgang på viktige varer og dermed enda høyere prisvekst. Senest søndag morgen gikk rundt 2000 arbeidere ved Storbritannias største havn ut i en åtte dager lang streik. De er allerede blitt tilbudt en lønnsheving på 7 prosent, men synes dette er for lite.
Strømmen av elendige nyheter medførte at de europeiske og amerikanske børsindeksene var ned med 1-3 prosent mandag ettermiddag. Novo Nordisk trosset imidlertid nedturen, med et kursløft på mer enn 3 prosent. Det danske legemiddelkonsernet meldte at fase 2-utprøvingen av dets diabetesmedikament CagriSema har gitt gode resultater.
