Ved firetiden torsdag pekte pilene oppover på de amerikanske børsene. Blant annet var Dow Jones-indeksen 0,4 prosent høyere, delvis fordi USA i siste liten unngikk en omfattende togstreik. Uten enighet mellom partene ville store deler av landets forsyningskjede ha blitt lammet, noe som ville ha bidratt til enda høyere inflasjon og mer komponentmangel.
Markedet reagerte imidlertid negativt på en del makroøkonomisk statistikk. USAs detaljhandel økte med 0,3 prosent fra juli til august, mens økonomene hadde ventet et fall på 0,1 prosent. Tallet for juli ble imidlertid revidert fra 0,0 til minus 0,4 prosent. Ser vi på de to månedene samlet sett var det følgelig snakk om en svekkelse på 0,1 prosent, helt på linje med forventningene. Det var også et tankekors at butikkenes omsetning sank med 0,3 prosent på en måned, dersom man ekskluderer bilsalget.
En annen rapport viste at antallet ukentlige søkere om arbeidsledighetstrygd i USA sank til det laveste nivået på fire måneder. Statistikken var bedre enn ventet og bidrar til sentralbankens frykt for et altfor sterkt lønnspress.
I Europa fikk banksektoren et løft, etter en oppgradering fra Morgan Stanley. En av finansgigantens analytikere mener bransjen er billig og ser en oppside på rundt 40 prosent. Han hevdet videre at en kombinasjon av stram pengepolitikk og stimulativ finanspolitikk vil understøtte bankenes inntjening. Uttalelsene bidro til å heve en indeks for eurosonens bankaksjer til det høyeste nivået siden 10. juni. Store aktører som Deutsche Bank og Commerzbank fikk kursøkninger på 2-3 prosent.
For øvrig er USAs rentekurve fortsatt svært invertert. Utrolig nok betaler ettårige amerikanske statsobligasjoner nå 4 prosent, mens 30-åringen bare har en rente på 3,5 prosent. Normalt er de lange rentene mye høyere enn de korte, og «inverteringen» signaliserer dårlige tider både i realøkonomien og i aksjemarkedet.
