Fallene i de globale aksjemarkedene fortsatte mandag. Ved firetiden var Euro Stoxx 600 ned med 0,7 prosent, mens S&P 500 tapte 0,4 prosent. Også i obligasjonsmarkedet pekte pilene nedover. Blant annet var renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner helt oppe i 3,5 prosent, mer enn noen gang siden 2011. I midten av mars 2020 betalte lignende investeringer bare 0,3 prosent.
Samtidig har verdien av høyrentegjeld stupt. I USA har den effektive snittrenten på «søppelobligasjoner» steget fra under 4 prosent for ett år siden til 8,5 prosent i dag. At økningen har vært langt større enn for statsobligasjoner skyldes at markedet priser inn en økt sannsynlighet for mislighold.
Ennå er det imidlertid få tegn på panikk i de etablerte aksje- og obligasjonsmarkedene. For eksempel er Shillers P/E, en multippel basert på inflasjonsjustert inntjening over de seneste ti årene, for S&P 500 fremdeles milelangt over det historiske snittet, mens rentepåslaget for amerikansk høyrentegjeld er likt medianen siden 1997. I tillegg ligger CNNs «fear and greed»-indeks på 34, noe som signaliserer «frykt», men ikke «ekstrem frykt».
Heller ikke forvalterne, strategene og økonomene virker svært bekymret. Knapt noen anbefaler at man helt går ut av aksjemarkedet, og at man skal få en langvarig økonomisk depresjon anses som usannsynlig. Konsensus er en «mild resesjon», og de aller fleste synes man burde sitte med aksjer i defensive sektorer som helsetjenester og dagligvarer.
Hva med mer risikable aktivaklasser, som kryptovaluta? Kan de fungere som en ledende indikator? Det er et tankekors at bitcoinkursen i den seneste uken har stupt 15 prosent, inkludert en svekkelse på 5 prosent siden søndag ettermiddag. For den nest viktigste kryptovalutaen, ethereum, utgjør nedturene henholdsvis 23 og 7 prosent. Også en rekke andre digitale valutaer har gjort det elendig, noe som kan tyde på at de mest spekulative investorene i finansmarkedet begynner å få kalde føtter.
