Bank of England fortsetter å dumme seg ut. Tirsdag kveld erklærte sentralbanksjef Andrew Bailey at støttekjøpene av obligasjoner vil avsluttes fredag, og at pensjonsfondene følgelig hadde tre dager på seg til å redusere sine beholdninger. Dermed ble det onsdag dumpet britisk statsgjeld i stor skala, og landets tiårige rente steg til 4,63 prosent – mer enn noen gang siden 2008. Baileys plan var å forhindre panikksalg i markedet, men han oppnådde det stikk motsatte.
Ikke overraskende var Londons Ftse 100-indeks ved firetiden ned med nesten 1 prosent. Noen av landets største banker – Barclays, Lloyds Banking Group og Royal Bank of Scotland – fikk kursfall på 4-6 prosent. I forsikringssektoren var giganter som Aviva, Legal & General og Prudential ned med 3-4 prosent.
Også Philips gjorde det elendig. Den nederlandske produsenten av medisinsk teknologi varslet at inntjeningen i tredje kvartal blir verre enn tidligere antatt, og aksjekursen stupte 12 prosent.
På makrofronten ble det kjent at USAs grossistpriser i det seneste året har steget med 8,5 prosent. Tallet var 0,1 prosentpoeng verre enn konsensusestimatet, men ned fra 8,7 prosent i august. Ekskludert matvarer og energi utgjorde den månedlige økningen 0,4 prosent, dobbelt så mye som ventet.
Det store spørsmålet er imidlertid hvordan USAs konsumprisvekst utviklet seg i forrige måned. Denne statistikken blir offentliggjort torsdag, og både Goldman Sachs og Morgan Stanley ser muligheter for dramatiske børsbevegelser. Dersom inflasjonen var lavere enn økonomenes snittestimat, kan Fed ta det litt mer med ro med sine rentehevinger, noe som trolig vil løfte aksjemarkedene. Dersom prisene derimot steg overraskende mye, kan vi få ytterligere store børsfall.