USAs sentralbank oppjusterte onsdag sin styringsrente med 0,75 prosentpoeng, til 3,75 prosent. Hevingene skal heretter bli mer gradvise, men ifølge Fed-sjef Jerome Powell er det på ingen måte snakk om å stanse innstramningene. Utspillet bidro til at det nå regnes som 71 prosent sannsynlig at Fed funds-renten ligger på minst 5 prosent allerede ved utgangen av neste mars. Nivået har ikke vært høyere siden september 2007, kort tid før den globale finanskrisen begynte.
Bank of England (BOE) fulgte etter med en like stor heving torsdag, men her ligger styringsrenten ennå på beskjedne 3,0 prosent. BOE hevdet dessuten at finansmarkedet for tiden priser inn en for høy fremtidig rentetopp, noe som umiddelbart ble tolket som «duete». Dette er gode nyheter for børsinvestorer, så Londons FTSE 100-indeks trosset de globale børsfallene og var opp med 0,2 prosent torsdag ettermiddag. Pundkursen stupte derimot 1,6 prosent mot dollar, og også britiske statsobligasjoner ble mindre verdt.
I eurosonen fortalte en representant for Den europeiske sentralbanken (ESB), Mario Centeno, i et intervju at «en stor del» av de nødvendige rentehevingene nå er gjennomført. Etter en økning på 0,75 prosentpoeng sent i oktober er ESBs styringsrente imidlertid bare 1,5 prosent. Til sammenligning var inflasjonen i oktober rekordhøye 10,7 prosent, så at innstramningene snart er over virker latterlig naivt. Av samme grunn ignorerte markedet Centenos utspill, og torsdag ettermiddag var både europeiske børsindekser og statsobligasjoner betydelig ned.
I USA fortsatte onsdagens børsfall, og S&P 500 var ved firetiden nesten 1 prosent lavere. Teknologiaksjer som Apple, Qualcomm, Cisco og Palo Alto Networks gjorde det særlig elendig, og dessuten inkluderte taperlisten kortselskapene American Express og Visa. McDonald's ogWalmart klarte seg derimot relativt godt. Begge selger som kjent varer som amerikanerne neppe vil slutte å kjøpe med det første.
