Hyde Park

En stemningsrapport fra Londons største park, Hyde Park, kledd i vinterhvitt. Det er ikke ofte Londons beboere får oppleve dette, og sneen blir aldri liggende lenge. Derfor en det en liten sensasjon som får unge som gamle til å oppføre seg som lekne barn igjen og myldre til parken for å nyte en stakket stund med vinter. Vi byr på en liten guide over noen av de tingene som gjør Hyde Park interessant, til enhver årstid.

Hyde Park ligger midt hjertet i London og tilhørte tidligere Kong Henrik VIII, som brukte området som jaktmarker. Med 1 400 mål er parken den største av De kongelige parkene. Opprinnelig tilhørte landområdet kirken, og inntil den infame Henrik VIII erobret det i 1530, ble det omtalt som et farlig og vilt sted. Kong James I gjorde parken offentlig og åpnet opp for publikum i 1603. Siden har den vært Londonbeboernes stolthet, et skattet grøntområde og et viktig samlingspunkt. Da "The Great Exhibition" skulle avholdes i 1851 var Hyde Park derfor et naturlig sted å arrangere den. Et stort krystallpalass, tegnet av Joseph Paxton, ble bygget til utstillingen som ble en enorm suksess, med mer enn seks millioner besøkende. Krystallpalasset ble etter hvert flyttet til utkanten av byen og gikk dessverre senere tapt i en brann. Besøkende til London finner Hyde Park rett ved siden av Marble Arch, avgrenset av Park Lane på østsiden, Knightsbridge mot syd og Bayswater på nordsiden av parken. Stier på kryss og tvers gjennom parken fungerer som snarveier til og fra de forskjellige områdene. Hyde Park er en opplevelse som er verdt et besøk uansett årstid, og som alltid byr på severdigheter og aktiviteter. I et hjørne av parken finner man "Speakers Corner", der enhver som måtte ha noe på hjertet får slippe til. Søndag er den mest aktive dagen; talerne kommer med tomme kasser som talerstoler og forsøker å trekke til seg folkemengdene med budskap som varierer fra det grav alvorlige til det fullstendige latterlige. Gjennom hele året kan man, ved spesielle anledninger som dronningens fødselsdag, se og høre "Royal Gun Salutes" i parken. Midt i Hyde Park ligger Serpentine, en kunstig innsjø laget ut fra Westbourneelven, med munning fra Bayswatersiden av parken. Her ble det åpnet for bading og båtaktiviteter på 1700-tallet. Den gangen var det bare menn som fikk lov til å svømme her, men tidlig i 1930-årene etablerte George Lansbury en "Lido" for alle og en svømmeklubb og en roklubb. Siden har dette vært svært populært sommerstid og på første juledag, da den store attraksjonen er den tradisjonelle morgendukkerten. Det har hendt at det har vært så kaldt at man har måttet hakke hull på isen før man hopper uti. I dag har også Lidoen en populær kafé. Det yrer av båter her i sommermånedene, og besøkende kan leie både ro- og padlebåter. Bak Lidoen ligger ridestien "Rotten Row", hvor man kan se den Kongelige Hestegarden mosjonere hestene. Rotten Row har fått sitt spesielle navn etter en fordreining av navnet "Route du Roi", Kongens riderute. I 1990 feiret ridestien 300-årsjubileum, som den første opplyste gate i London. Det er også på denne siden av parken man finner den omstride Prinsesse Dianas minnefontene, mens på den motsatte siden av parken, i området Kensington Garden, ligger Prinsesse Dianas lekeplass. Den ble bygget til minne om prinsessen og hennes kjærlighet til barn, og er den travleste delen av parken. Uniformerte engelske nannier med de store sorte barnevognene er forlengst historie, men det er yrende liv her fra morgen til kveld, med barn og tenåringer som sykler eller går på rollerblades, og hundeeiere som lufter hundene sine. På denne siden av parken ligger også Kensington Palace, om huser de fleste medlemmene av kongefamilien, med selvfølgelig unntak av Dronning Elizabeth, som bor i Buckingham Palace. Utenfor Kensington Palace, hvor Dronning Victoria ble født, står en skulptur av henne, laget av hennes datter, Prinsesse Louise, for å feire at moren hadde vært regent i 50 år. I den runde dammen ynder svanene å holde til. Like rundt hjørnet, med gangveier prydet av finklippede laurbærhekker, ligger det elegante "Orangery". Det ble bygget for Dronning Anne i 1704. Den gang ble det bare brukt til hoffunderholdning i sommermånedene. I dag er stedet hva engelskmennene vil kalle "the best kept secret". Det er åpent for publikum hver dag, men man møter sjelden turister her. På ettermiddagen serveres det her lunch og cream teas i de vakreste omgivelser, med appelsintrær både inne og ute på terrassen. Her er også den senkede haven som ble plantet av Dronning Anne i 1722, med fargesprakende blomsterbed som står i full flor i sommermånedene og et vakkert basseng dekket med vannliljer. Mot Kensingtonsiden av parken står det 55 meter høye monumentet av Prins Albert, rett overfor den berømte konsertsalen Royal Albert Hall. Monumentet ble i sin tid bestilt av Dronning Victoria, til minne om hennes elskede ektemann, og sto ferdig i 1876, femten år etter prinsens død. Monumentet er omringet av store marmorskulpturer som representerer de fire kontinentene Europa, Afrika, Asia og Amerika, og stråler nå igjen i sin fulle glans, etter at de nylig har gjennomgått åtte år med restaurering. Et lite stykke videre ned alleen, inn i parken, støter man på en annen flott skulptur; "Physical Energi" av Watts. Denne skulpturen, en naken rytter, er et landemerke i parken. Innsjøen på nedsiden av denne delen av parken kalles Longwater og fortsetter inn i Serpentinen. Longwater begynner under en italiensk terrasse med balustrade bygget av James Pennethorne i 1861. Det sies at Prins Albert, Dronning Victorias ektemann, fikk ideen med å delvis kopiere terrassen etter Petit Trianon fra Versailles-slottet i Frankrike. Fire basseng ligger omringet av skulpturer, barokke urner og fontener som spruter vannet direkte ut i innsjøen. Langs breddene av Longwater og Serpentine er det et yrende fugleliv; svaner, kanadagjess, ender og mange andre fuglesorter. Her er også barnas favoritt, skulpturen av "Peter Pan", gutten som aldri ble voksen, fra historien skrevet av J.M. Barrie. Like ved siden av ligger Serpentine-broen og Serpentine-galleriet. Dette var tidligere Tea Pavillion, før det i 1971 ble gjort om og gjenåpnet som et galleri for samtidskunst. I de senere år har det blitt et av Londons ledende og mest fasjonable gallerier. Krysser man broen og går mot nordsiden av parken, finner man et område hvor vegetasjonen minner mest om et vilt skogsområde. Med høyt gress og omringet av store trær er det her utrolig å tenke på at man har Londonmetropolens travle og pulserende liv bare et stenkast unna. Hyde Park er en oase som engelskmennene vet å benytte og sette pris på og som gir en ekstra dimensjon til livet i storbyen.