Jul i brenneriet

Varmen og lukten fra ildstedet blander seg med den krydrede duften av gløgg og slår imot en straks man kommer innenfor døren i Stenhuset. Det vakre rommet og den hyggelige stemningen varmer innvendig mens man stamper snøen av føttene.

Det er like før jul. På den siste strekningen fra den lille byen Stockamøllan, der små butikker ligger tett i tett rundt et hyggelig torg med en mølledam som vever seg inn- og ut mellom gamle industribygninger, gjennom skogen og ut i det vakre snødekkede landskapet til den åpne gårdsplassen som omgir Bøgerupgårdens lave, stråtekkede tak. Da har julestemningen for alvor seget inn.Stenhuset antikk, den skånske antikvitetsforretningen, har etter hvert har fått ry på seg, også utover landegrensene, og har tidligere vært omtalt i InteriørMagasinets sommerutgave. Den holder til i det gamle brennevinsbrenneriet som hører til Bøgerupsgården. Gården er eid av kunstnerparet Lillemor Rudolf Hall og Lennart Hall, men det er parets yngste datter, Ulrika Rudolf Hall, som sammen med sin mann, Johan Nilsson, bor i Stenhuset. Og det er de som driver antikvitetsforretningen og gårdsbutikken Rikan-Råkan, hvor man kan kjøpe bruksting fra klær til såper, og har gjort stedet til et attraktivt mål for utflukter i Skåne.Før i tiden hadde enhver større, skånsk gård med respekt for seg selv sitt eget brenneri, som forsynte gårdens egne folk og de omkringboende bøndene med det uunnværlige brennevinet. Da Bøgerupsgården brant ned i 1973 var brenneriet det eneste som sto igjen intakt. Det gamle brenneriet hadde, siden hjemmebrenning ble forbudt på slutten av 1800-tallet, fungert som vognskur og låve. Her ble det innredet en liten leilighet med ekstra soverom over bjelkene på loftet som huset familien på sju, mens gården ble gjenoppbygd nøyaktig slik de gamle bygningene hadde stått.De historiske rammene er Ulrikas arvegods, men hun har også arvet foreldrenes utpregede sans til å hegne om gamle verdier i bygninger, møbler og øvrig inventar og dels omsette sine egne opplevelser og inntrykk i visuelle scener til glede for andre. Hun og Johan som også har lært seg kunsten etter hvert, har sammen skapt et stemningsmettet sted som fortsetter inn i hver detalj i den private boligen som de har innredet på det gamle loftet.En gammel, knirkende tretrapp fører opp til den private boligen i brenneriets annen etasje og i enden av trappen møtes man av et overdådig lys idet man trer inn i det luftige, høyloftede rommet. De skrå veggene ender i takmønet hvor bjelkene ligger åpne. Kjøkkenet er bygget inn midt i rommet med en lav halvvegg. Langs rommets ene side og i den ene gavlen er det på samme måte bygget opp vegger som skiller av tv-stue, bibliotek, soverom og badeværelse. Alt er malt med en hvit limfarge med et matt skjær som underbygger de sarte tonene i de gamle møblenes slitte maling. Ved juletider kaster skjæret fra lysene i de mange gamle tinnstakene, smykket med ranker av revling, lys ut i rommet med gamle veggene som på gammelt, svensk vis er dekorert med kranser i buskbom, mens røde og hvite blomster og grønn mose pryder gamle terriner og leirkrukker. Oppe på en halvvegg troner et vakkert, pyntet juletre i sikker avstand fra klåfingrete Anna-Moa på halvannet år og husets to nysgjerrige hvite katter.