Under 2 prosent kjøper elbil i EU

Beskjedne incentiver gjør at færre enn hver 50. solgte bil i EU er en elbil. I Norge nærmer elbilandelen seg 50 prosent.

LAVSPENNING: Tysklands forbundskansler Angela Merkel er opptatt av elbiler og lading, men med rimelige fossilbiler og få bruksavgifter sliter dyre elbiler med å slå gjennom, til tross for støtte på inntil 4.000 euro. Foto: NTB Scanpix
Miljø

Med få incentiver og kostbar teknologi er elbilsalget i EU heller beskjedent, med en markedsandel på 1,53 prosent – tilsvarende 61.789 elbiler i første kvartal – ifølge bilprodusentorganisasjonen ACEA.

Selv om 24 av 28 EU-land har en eller flere ordninger for å stimulere salget, er elbiler langt dyrere enn tradisjonelle fossilbiler i samtlige EU-land. 12 av disse har rene støtteordninger for kjøp av helelektriske biler. I tillegg har flere land tilsvarende ordninger for ladbare hybrider.

Dette har ført til at veksten i elbilsalget var på 84,4 prosent til 61.879 i første kvartal.

De foreløpige tallene for første halvår viser fortsatt en beskjeden andel og lite tyder på at volumet vil bli stort på mange år.

På grunn av store Tesla-utleveringer i mars måned, lå elbilandelen i Norge på 48,4 prosent i første kvartal. Med litt mer normale registreringstall ligger andelen nå på 43,9 prosent ifølge Opplysningsrådet for Veitrafikken. Dette skyldes selvfølgelig de mange og store fordelene elbilene har, både når det gjelder kjøp og bruk. I tillegg har biler med forbrenningsmotorer tildels betydelige vekt- og CO2-avgifter her hjemme.

Økte avgifter

I EU har nå 22 av de 28 medlemslandene ifølge ACEA innført engangsavgift på biler, da hovedsakelig CO2-basert. Verdi, motorvolum, drivstofftype og Euro-utslippsklasse er også parametre som benyttes, men beløpene er ofte beskjedne og har ofte en maksimal verdi.

Unntakene er Danmark og Nederland, hvor en rekke biler faktisk er dyrere enn i Norge. Danskene fordi de har en verdiavgift på inntil 155 prosent, mens Nederland har inntil 4.400 kroner i avgift pr gram CO2, mot Norges 3.557 kroner.

Derfor er småbilene godt representert i Danmark, mens elbilene har en høy andel i Nederland.

22 av de 28 medlemslandene har innført engangsavgift på biler, men beløpene er ofte beskjedne og har gjerne en maksimal verdi
ACEA

Det mest spesielle er likevel Malta, som benytter en komplisert formel hvor en prosentvis del av teoretiske CO2-utslippet multipliseres med det reelle CO2-utslippet i gram pr. kilometer. Dette multipliseres igjen med verdien av bilen før det multipliseres med en prosentvis del av verdien avhengig av lengden på kjøretøyet.

Flere incentiver

Den store forskjellen i utbredelse av elbiler skyldes likevel elbilincentivene, som er i ferd med å økes i en rekke land.

Med stadig høyere engangsavgifter og fritak for elbiler, er Nederland nå fjerde størst i Europa, etter Norge, Tyskland og Frankrike. Fritak for CO2-baserte bruksavgifter og gunstige skatteordninger for firmabiler bidrar også til at elbilsalget i Nederland mer enn doblet seg i første kvartal.

Østerrike er også et land med relativt høyt elbilsalg på grunn av fritak for engangsavgifter og 3.000 euro i støtte ved kjøp. Samtidig er støtten til kjøp av ladbare hybrider redusert til 1.500 euro, mens en rekke andre land i EU har de samme støtteordningene for alle typer ladbare biler.

I Finland er støtten 2.000 euro, men gjelder ikke elbiler som koster over 50.000 euro, slik at biler som Tesla Model X, Audi e-tron og Jaguar I-Pace ikke får støtte.

Lokale forskjeller

I Frankrike og Belgia har de en rekke lokale reduksjoner og fritak fra engangsavgiften for å regulere salget. Dette gjelder ikke bare rene elbiler, men også alle typer hybrider og alternative drivstofftyper som hydrogen og gass.

En lang rekke land har dessuten skattefordeler for både bedrifter og privatpersoner som bruker ladbare biler som firmabil.

I Øst-Europa er omfanget av engangsavgifter og incentiver for ladbare biler ofte lavere enn i Vest-Europa. Estland, Latvia, Litauen, Polen, Bulgaria, Luxemburg, Slovakia og Tyskland har ingen engangsavgifter, men Tyskland og Latvia av dem har CO2-baserte bruksavgifter.

I tillegg til en nervøs økonomi bidrar økte avgifter til at bilsalget totalt i Europa faller, og var ned 7,9 prosent i juni og 3,1 prosent til 8,4 millioner personbiler i første halvår.

Elbilfordeler i Europa

Land Tiltak

Østerrike Avgiftsfritak, MVA-fordeler, 3.000 euro i støtte.

Belgia Lav- eller ingen avgift, lokale forskjeller og støtte ved kjøp.

Bulgaria Ingen bruksavgift.

Kypros CO2-fradrag ved kjøp og bruk.

Tsjekkia CO2 under 50 g/km, redusert bruksavgift.

Tyskland Bruksfritak, redusert bedriftsskatt og 4.000 euro i støtte.

Danmark Avgiften økes med 20 prosent i året fra 2019.

Estland Ingen avgifter uansett.

Spania CO2-fradrag, redusert bruksavgift, inntil 5.500 euro i støtte.

Finland Laveste verdiavgift (2,7 %) ved kjøp og bruk, 2.000 euro i støtte.

Frankrike Lokalt 50–100 % rabatt på kjøpsavgift, inntil 6.000 euro i støtte.

Hellas Avgiftsfritak ved kjøp og bruk.

Kroatia Ingen fordeler.

Ungarn Avgiftsfritak.

Irland Avgiftsfritak inntil 5.000 euro og støtte på inntil 5.000 til 2021.

Italia Fem års bruksfritak og inntil 6.000 euro i støtte.

Litauen Ingen avgifter uansett.

Luxemburg Skattefritak inntil 5.000 euro og reduserte bruksavgifter.

Latvia Reduserte bruksavgifter.

Malta Minimum avgift ved kjøp og bruk.

Nederland Avgiftsfritak.

Polen Avgiftsfritak når avgifter kommer.

Portugal MVA-fritak for biler under 62.000 euro.

Romania Vrakpant inntil 10.000 euro ved kjøp.

Sverige Alle utslippsgunstige biler får inntil 65.000 svenske kroner i støtte.

Slovenia Minimumsavgift (0,5 %).

Slovakia Minimum (33 euro) og bomfritak.

Storbritannia Fritak til 2021.

Norge Fritak for avgift og MVA, reduserte bruksavgifter.

Kilde: ACEA
Nyheter
Miljø