Elbil-boomen kommer ikke til USA uten at Kina blir verdens stormakt

ELBILER ER MAKTKAMP: På grunn av komponentene i elbilbatterier er det lite trolig at USA vil følge etter Norge i elbilrevolusjonen. På bildet: Donald Trump (t.v) og Kinas president Xi Jinping. Foto: Kevin Lamarque

Kommer elbilrevolusjonen til å få full utbredelse i USA? Neppe, om ikke landet vil gi fra seg makttronen til Kina og Russland.

I går kom meldingen om at salg av elbiler sto for 54,5 prosent av nybilregistreringene i det norske personbilmarkedet i september. I storbyene er tallene vesentlig høyere.

For avgiftsfritak, bomfritak og andre økonomiske goder nytter.

Norge er kanskje det landet i verden der en elbilrevolusjon gir mest mening.

Først, en åpenbar, men viktig, presisering. Elektrisitet er en sekundær energikilde, og energien må således utvinnes fra primærkildene, som vind, vann, sol, kull, olje m.m.

I Norge produseres om lag 96 prosent av elektrisiteten gjennom vannkraft. 2 prosent kommer fra vind. Selv om vi eksporterer store mengder norsk elektrisitet til utlandet, og importerer mindre miljøvennlig strøm tilbake, så er nettoavtrykket nær 100 prosent fossilfritt.

Videre, Norge er en liten, åpen økonomi med liten påvirkningskraft internasjonalt. Vi er således prisgitt internasjonale forhold og kan ikke diktere dem.

Slik er det ikke overalt.

USA – en elbilrevolusjon kan føre til maktdreining

I et elbilbatteri er grunnstroffene nikkel, litium og kobolt viktige bestanddeler.

Forekomst og produksjon av de viktige grunnstoffene er vesentlig større i Russland og Kina enn i USA.

Om elbilboomen skulle blomstre i den amerikanske transportsektoren, medfører det at USA gjør seg direkte avhengig av sine største maktmotstandere. I et politisk perspektiv, der kinesernes produksjon av komponenter til den amerikanske teknologiindustrien er av de vikigste kinesiske forhandlingskortene i handelskrigen, virker det utenktelig at amerikanerne vil la avgjørende infrastruktur, transport, dikteres av sine største motstandere.

NORGES MEST SOLGTE BIL: Tesla Model 3 er soleklart øverst på salgslisten i år. Foto: Håkon Sæbø

Amerikanerne er også i en situasjon der kapasiteten for forsyningen av elektrisitet på varme dager og i høysesong er sprengt, også rundt de store byene. USA har ikke nødvendigvis infrastruktur til å revolusjonere bilparken i en hastighet som kan sammenlignes med Norge.

Er elbusser egentlig klimavennlige?

I Oslo, og andre norske byer, er elektrifisering av kollektivtransporten i full anmarsj. I Norge, om vi tenker i nettotermer, lades disse bussene med ren energi fra vannkraft.

I byer i California i USA, men også i Kina, er situasjonen annerledes. I USA kommer elektrisiteten fra en rekke petroleumsbaserte kilder, deriblant naturgass. I Kina er situasjonen vesentlig verre, der batteriene i realiteten lades med kull som primærkilde. Derfor er det ikke hvorvidt man har elbuss eller ikke som er avgjørende, det er primærkilden til energi.

Hvor skal vi gjøre av batteriene?

Et problem med elektriske kjøretøy er gjenvinning av gamle batterier. Et elbilbatteri veier gjerne mellom 250–500 kilo, og er i praksis en stor klump med giftig innhold. Selv om teknologi for gjenvinning og dekomponering har kommet langt, utgjør håndtering og gjenvinning av batteriene fortsatt er stort problem.

Har Europa råd til å kutte petroleum som energikilde?

Skatteinntektene relatert til olje og gass i EU begynner så smått å nærme seg 500 milliarder euro. I unionen som nylig innførte en ny runde med kvantitative lettelser, der flere medlemsland har en statsgjeld som andel av BNP som ikke er bærekraftig og der inflasjonen virker å være død, er det enkelt å argumentere for at handlingsrommet i Eurosonen er begrenset.

En insitamentpakke lik den vi har hatt i Norge vil isåfall kreve vesentlig tøffere prioriteringer enn tilfellet har vært i Norge.


Les også