Kortreist jobbdress

Emil Pettersen sitter på en fortauskafe i Oslo sentrum og fisker en merkelapp opp av lommen. Han trer den ned gjennom tuten av en halvfull vannflaske, rister flasken til lappen er oppløst og drikker hele innholdet.

– Lappen er laget av alger og løser seg opp i vann. Det er ett av mange eksempler på hvordan man kan erstatte plast med nye materialer.

Plast i havet, mikroplast i drikkevannet og bilder av ferieparadis fylt med sugerør har sparket i gang et voldsomt miljøengasjement.

Kidsa dominerer retorikken og tvinger skremte bilselgere og sauseprodusenter til å kaste seg på den grønne bølgen. MDG har gått fra perifert parti til å ta 15 prosent av velgerne i Oslo og Erik Solheim kaller miljøsaken «den nye klassekampen.»

Også tekstilbransjen lover bot og bedring. Neste år hevder noen av verdens største tekstilselskaper at materialene kun skal komme fra økologiske kilder.

Men Pettersen tror ikke på dem, og mener det går for sakte. Og ifølge ham, er ikke sagt det samme som gjort i en av verdens mest forurensende bransjer.

– Å sy klær av ny plast er like harry som å kjøpe flesk og sigaretter på Svinesund, sier han udiplomatisk.

Kledd i dressjakke og skjorte, fremstår Pettersens antrekk som ganske normalt. Men jakken han har på seg er laget av plastflasker malt opp til pellets, foredlet til en ullblanding i Bulgaria som så er sydd i Estland.

Pettersen er ikke tørst, men oppgitt over en tekstilbransjen i stor utstrekning fortsetter bruken av miljøskadelige materialer som ny plast i klesproduksjon.

Han er lei av business as usual, innkjøpere som ikke stiller spørsmål, og hevder samtidig at det finnes gode alternativer. Derfor har han inngått et joint-venture med den svenske fabrikken Dalhéns i Borås om å lage miljøvennlige arbeidsklær, som i fjor omsatte for 11,5 millioner kroner og hadde et driftsresultat på 117.000 kroner fordelt på det svenske, norske og europeiske markedet. I år ligger prognosene an til å passere 20 millioner.

Fra IT-konsulent til arbeidsklær

Pettersen kommer fra IT-konsulentbransjen og har jobbet med bilindustrien og telekom, men skriver i dag timer kun for å finansiere satsingen på selskapet Reparell. Han forteller at engasjementet handler vel så mye om utvikling som det handler om miljø.

– Jeg har jobbet med teknisk utvikling hele karrieren, i bransjer der man alltid leter etter å forbedre det du gjør med nye løsninger og materialer, enten det er bil– eller matindustrien, sier han og legger til:

– I klesbransjen er man fremdeles i middelalderen fordi bransjen sitter på hendene og hever solide marginer. Måten man holder på ville ikke blitt akseptert i noen andre bransjer, mener han.

Pettersen forteller at det for Dahléns del handlet om å overleve. Etter at konfeksjonsfabrikken mistet en avtale med Petter Stordalens Nordic Choice i 2016, har selskapets regnskapstall vært blodrøde siden og tvunget fabrikken til å legge om.

– Joint-venturen er et forsøk på å skille seg fra konkurrentene og tilby noe nytt.

Det er han står for kolleksjonene og den tekniske utviklingen av nye materialer, mens Dahléns står for produksjonskunnskapen.

Hovedproduktet foreløpig er dresser til servicenæringer som hotellkjeder og restauranter, samt banker og advokater. Kundene inkluderer Gothia Towers i Göteborg, Raddisson-hotellene i Norden og Liseberg.

GANGEN I DET: Plasten fra flasker og garn males opp i mindre stykker, omgjøres til tråd, før det sendes ut til stoffabrikker hvor plasttråden flettes sammen med ull i store tøyruller. Stoffet sendes videre med lastebil til konfeksjonsfabrikker i Sverige og Estland hvor arbeidsklærne lages. Foto: Reparell

Pettersen har planer om å utvide.

Det siste produktet er en fleece-genser laget i 90 prosent cellulose og 10 prosent brukte fiskegarn fra Atlanteren og Middelhavet. Selskapet har nettopp fått en distribusjonsavtale med Clyde Uniforms, som leverer til noen av verdens største rederier.

– Foreløpig taper jeg mye penger på dette, men jeg synes det er gøy og det er greit, for bransjen er så forbanna bakstreversk, sier han og legger til:

– Neste år skal vi selge for 10 millioner bare i Norge, samtidig som vi jobber med å få på plass distribusjon og 10 millioner i Skottland. Målet neste år er å passere 40 millioner i omsetning på kortreiste arbeidsklær.

TREFLIS: Fleecegenseren er laget av 90 prosent cellulose, kalt tencell, og 10 prosent gamle fiskegarn hentet opp av Atlanteren og Middelhavet. Foto: Reparell

Tynne marginer

Gitt dagens miljøhype, mener han det er rom for å ta markedsandeler med miljøvennlige klær, og bare i Norge er markedet verdt 2 milliarder kroner.

For ham handler det om å vise at det er mulig å tjene penger på miljøvennlige klær, selv om lønnsomheten er langt under lavkostaktørene. Mens de store i bransjen får ti ganger produksjonskost pr. klesplagg, får Pettersen kanskje halvparten. 

– Det handler om å skape en etterspørsel og en økonomi rundt dette. Hvis fiskerne kan få 1.000 kroner for et spøkelsesgarn, og forbrukerne begynne å etterspør det, øker markedet og begrenser samtidig påvirkningen på miljøet.

– Hva er den største utfordringen?

– Det er å markedsføre det til kundene. Folk vet ikke at det finnes, sier han og legger til:

– Og det handler alltid om pris. Vi ser at noen er mer tilbøyelige til å kjøpe miljøvennlig og er villige til å betale 25 prosent ekstra. Petter Stordalen må få bruke pengene sine som han vil, men jeg forstår ikke at Stortinget kan kjøpe inn klær uten krav til produksjonsland, gjenbruk eller forbruk.