<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Grønt skifte ga røde tall

Verden skriker etter grønn energi. Men den norske vannkraftfabrikken Rainpower har levd på eiernes nåde i flere år.

    Publisert 6. des. 2019 kl. 21.45
    Lesetid: 4 minutter
    Artikkellengde er 862 ord
    GRØNNE KRAFTPAKKER: – Vannkraft er uslåelig når det gjelder karbonavtrykk, sier Morten Hansen, salgssjef ved Rainpower (til venstre). Til høyre Magnus Paulsen, innleid mekaniker. Foto: Anders Horntvedt

    SØRUMSAND, AKERSHUS: – Klimakrisen er reell, og på verdensbasis er det et stadig økende behov for grønn energi. Det grønne skiftet skjer nå, sier Vidar Borhaug, konsernsjef i Rainpower. 

    Selskapet er produsent av turbiner og kontrollsystemer til vannkraftanlegg. 

    Store deler av nyproduksjonen utføres hos underleverandører utenfor Norge, mens service og modernisering hovedsakelig blir gjort i verkstedet på Sørumsand, fire mil nordøst for Oslo.

    Det resterende selges til norske og stort sett offentlig eide vannkraftverk, med Statkraft og Eidsiva Energi som to navn på kundelisten. 

    På en liste over næringspolitiske honnørord kan Rainpower krysse av på mange: Norsk hovedeier, grønn energi og eksportrettet hjørnesteinsbedrift.

    De har skapt verdier for titalls milliarder kroner
    Vidar Borhaug, konsernsjef i Rainpower

    Men til tross for mange grunner til politisk goodwill har Rainpower vært et tapssluk. Siden 2011 har selskapet tapt penger i fem av åtte regnskapsår.

    Samlet resultat i samme periode er minus 184 millioner kroner.

    Både i 2015 og 2018 fikk selskapet tilført kapital fra eierne. 

    – Er det fair å si at Rainpower har levd på eiernes nåde?

    – Det er fair å si at eierne har tilført betydelige midler i selskapet. De har et langsiktig perspektiv.

    – Har skapt titalls milliarder

    Selskapet har røtter tilbake fra Kværner & GE, mens kontrollmiljøet har sin opprinnelse i ABB og Alstom.

    – Mange av turbinene til de store vannkraftverkene ble bygget her i disse hallene, og mange av dem er fortsatt i operasjon. De har skapt verdier for titalls milliarder kroner, sier Borhaug.

    – Vi er opptatt av potensialet for oppgradering av eksisterende vannkraftverk i Norge og Sverige, samt at småkraft har tilstrekkelige insentiver for å bli videreutviklet, legger han til. 

    Rundt 30 prosent av produksjonen går til eksport.

    Borhaug sitter på tall som viser at norske vannkraftverk kan oppgraderes med mellom 5 og 25 TWh pr. år.

    Til sammenligning var samlet kraftproduksjon i Norge 149 TWh i 2017.

    – Vi kommer ikke bort fra at vannkraft er den reneste kraften man kan finne, innbefattet sol og vind. Vannkraft er uslåelig når det gjelder karbonavtrykk, sier Morten Hansen, salgssjef ved Rainpower.

    – Hvorfor oppgraderer ikke flere kraftverk turbinene sine?

    – Det har dels med beskatningen å gjøre. I dag er beskatningen avhengig av hvilken teknologi man bruker. Det avgjørende bør være at elektrisiteten er grønn, svarer han.

    – Veldig negative tall

    Rainpower har nå 200 ansatte i Norge, Sverige og Kina. Høydepunktet var i 2011, da selskapet hadde 350 ansatte.

    Rainpower Holding (konsern)

     
    (Mill. kr) 2018 2017
    Driftsinntekter 377,1 457,7
    Driftsresultat −48,6 14,2
    Resultat før skatt −58,8 6,1
    Årsresultat −48,7 0,7
    Eiere: Ard (67, 5 %), Zhefu (32 %), Verdane (0,5 %).

    – Fjorårets tall er veldig negative. Samtidig har vi klart å holde på kompetansen og tilliten i markedet. Det er helt avgjørende for å bli regnet som ledende på det vi driver med, sier Borhaug. 

    – VELDIG NEGATIVE TALL: – Det har vært investert i andre satsninger som vi gjerne skulle vært foruten, sier Rainpower-sjef Vidar Borhaug. Foto: Anders Horntvedt

    – Hva skyldes tapene og nedgangen i omsetning de seneste årene?

    – Den ene grunnen er forsinkelse av ordreinngang som var budsjettert inn tidlig i 2018. Den kom ikke før i november og desember, samt i begynnelsen på 2019, svarer Borhaug. 

    – I tillegg har vi hatt tre vanskelige internasjonale prosjekter som ble inngått for flere år siden. Det var store prosjekter i Mosambik og Peru der vi tok på oss forpliktelser vi ikke hadde rygg til å bære. I tillegg har det vært investert i andre satsinger som vi gjerne skulle vært foruten når man ser det i i etterpåklokskapens lys, sier Borhaug, som kom inn som konsernsjef i februar 2019. 

    Bakgrunnen til Borhaug er mange års ledererfaring fra leverandørsiden i olje og gass.

    Falt ut av listen

    Største eier er Ard-gruppen, som i sin tur er heleid av den anonyme industrimannen og investoren Børre Nordheim-Larsen. 

    Han kom inn på eiersiden i 2005.

    Larsen har postadresse på et gårdsbruk i Telemark. I 2014 verdsatte Kapital formuen hans til 1,2 milliarder kroner, men fire år senere falt han ut av listen. 

    Mustad, NorgesEiendom, NLI, Sunkost, Straum og Solve er andre selskaper i Ard-porteføljen.

    Nest største eier er kinesiske Zhejiang Fuchunjiang Hydropower, som kom inn i 2017. 

    – Rainpower hadde hatt et industrielt samarbeid med dem i mange år, og gjort modelltester for selskapet. Vi hadde også hatt leveranser fra dem, sier Hansen.

    Etter flere mørke år tror og mener Borhaug at selskapet ser lys i tunnelen. Han anslår at selskapet omsetter for over halv milliard kroner i år. Hvis omsetningen ender på 500 millioner kroner, gir det økning på 33 prosent.

    MYE PENT Å SI: På en liste over næringspolitiske honnørord kan Rainpower krysse av på mange: Norsk hovedeier, grønn energi og eksportrettet hjørnesteinsbedrift. Foto: Anders Horntvedt

    – Ordreinngangen har økt betraktelig, så vi ser absolutt lys i tunnelen. Vi har kun én strategi nå, og det er å gjøre Rainpower til et finansielt robust selskap.