<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Nytt håp for Bidens klimasatsing

Det ser litt lysere ut for Joe Bidens klimasatsing, som fikk et kraftig skudd for baugen i Kongressen før jul.

    Publisert 27. jan. 2022 kl. 06.13
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 626 ord
    HÅP: Joe Biden vil satse på klima. Foto: Bloomberg

    Mye klimapolitikk var innbakt i Bidens gigantiske klima- og velferdspakke, som havarerte i Senatet for en måned siden.

    Pakken Build Back Better ble tilsynelatende torpedert av senatoren Joe Manchin, som tilhører høyrefløyen i Det demokratiske partiet.

    Dermed må Demokratene trolig droppe flere sosiale reformer og klimatiltak. Men andre kan det være mulig å redde.

    – Jeg føler meg trygg på at vi kan få vedtatt store biter av Build Back Better, sa Biden i forrige uke, ifølge nyhetsbyrået AFP.

    – Kan få støtte

    Presidenten viste spesielt til de delene av lovpakken som handlet om å bremse den globale oppvarmingen.

    – Jeg mener det er klart at vi vil kunne få støtte til energi- og miljøsakene, til en verdi av 500 milliarder dollar eller mer.

    Dette var konklusjonen etter at Biden hadde snakket med en rekke av de folkevalgte i Kongressen.

    Og muligheten han ser for seg, synes å være akseptabel for mannen som ga den opprinnelige lovpakken nådestøtet og som er blitt en kilde til frustrasjon og fortvilelse blant amerikanske miljøvernere: Joe Manchin.

    – Jeg tror klima sannsynligvis er det vi lettest kan bli enige om, sa han i begynnelsen av januar.

    Vippeposisjon

    Siden Manchin befinner seg lengst ute på høyrefløyen i Det demokratiske partiet – og partiet har et knappest mulig flertall i Senatet – sitter han i praksis på vippen.

    Denne vippeposisjonen gir ham svært mye makt. Partiledelsen er avhengig av Manchins stemme siden de i mange saker ikke får støtte av en eneste republikaner.

    På mange områder er Manchin uenig med resten av partiet, ikke minst i energi- og klimapolitikken.

    74-åringen er innvalgt fra West Virginia, som produserer store mengder kull. Manchin tjener selv penger på aksjer i et kull-relatert selskap som han startet i 1988.

    Ingen andre senatorer har i inneværende periode fått mer valgkampmidler fra kull-, olje- og gassnæringen, ifølge tall fra organisasjonen OpenSecrets.

    Tvinges til å velge

    Likevel virker det altså nå som Manchin er villig til å godta økt satsing på ikke-fossile energikilder.

    Han er en varm tilhenger av atomkraft. Men han har også signalisert at han kan støtte skattefradrag for sol- og vindkraft, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

    Byrået har snakket med to ikke navngitte kilder som deltar i arbeidet med å redde deler av klima- og velferdspakken.

    Både disse kildene og flere medier tror Demokratene blir nødt til å gjøre vanskelige valg. Noe velferd må trolig ofres for å få vedtatt klimatiltak.

    Nærmere bestemt kan det ligge an til en nedskalering av skattefradrag til barnefamilier. Dette er en ordning som ble utvidet som et krisetiltak under koronapandemien. Joe Biden ønsker å videreføre den, men erkjente nylig at det blir vanskelig.

    Inflasjonsfrykt

    Manchin mener familie-støtten bidro til å gjøre Build Back Better-planen altfor stor og dyr. Gjentatte ganger har han advart mot økende statsgjeld og inflasjon.

    I løpet av høsten fikk han også presset sine partifeller til å luke ut flere sentrale klimatiltak fra den opprinnelige lovpakken. Men det gjenstår altså en god del som han nå trolig kan støtte.

    Dette er i stor grad ordninger som ikke straffer forurensere, men som belønner klimavennlig atferd. Både produsenter og forbrukere av sol-, vind- og atomkraft vil få skattefordeler. Det vil også kjøpere av amerikansk-produserte elbiler.

    Husholdninger som installerer solcellepaneler, vil få dekket en tredel av kostnadene.

    Utslippsgigant

    Blir disse lovendringene vedtatt, vil det være historisk. Flere tidligere forsøk på å lovfeste klimatiltak i USA har falt i fisk.

    En av årsakene er den massive motstanden mot miljøreguleringer i Det republikanske partiet.

    Flere eksperter mener lovendringer nå er nødvendig for å nå utslippsmålene som Joe Biden har lovet i FNs klimaforhandlinger. Og siden USA er verdens nest største utslippsnasjon, kan tautrekkingen i Kongressen få global betydning.

    Demokratene begynner imidlertid å få dårlig tid, siden det ikke er mange måneder igjen til valgkampen fram mot høstens mellomvalg.

    Her vil partiet mest sannsynlig miste sitt knappe flertall i Senatet. Da kan det bli svært lenge til det igjen blir mulig å lovfeste nye miljøtiltak i USA.

    NTB