+ mer

Testet: Mini Cooper S

PRØVEKJØRT: Mini Cooper S er frekkasen som får naboen til å kikke et par ganger ekstra. 170 villige hester på 1100 kilo gir prikken over ien.

Mini, den bittelille klassikeren som helt sikkert er velkjent for mange, står nå foran et generasjonsskifte. BMW tok åpenbart en sjanse da de i sin tid besluttet å videreføre arven, men når første generasjon nå oppsummeres, er det trolig med den konklusjon om at mye riktig er gjort."Sjakk matt" med Mini Cooper S - denne modellen har fått ekstrautstyr for nærmere 100.000 kroner.
Ny modell i november
Neste generasjon Mini vil ifølge den norske importøren dukke opp i løpet av høsten, nærmere bestemt i november. Tilsynelatende blir den prikk lik forgjengeren, men er visstnok ny fra topp til tå. Cooper og Cooper S er modellene som kommer først, mens standardmodellen kommer til våren.Mens vi venter på siste nytt fra Mini, har vi benyttet sjansen til å se litt nærmere på forgjengeren - i Cooper S-utførelse. Du får i utgangspunktet denne bilen med tre motoriseringer - One med 90hk, Cooper med sine 115 hester og Cooper S med kompressormatede 170 hester. Sistnevnte er rett og slett en kjempeartig bil, og er den vi skal se nærmere på her.
Kompakt kjøreglede
Mini har tatt utgangspunkt i en rimelig uspennende 1,6-liters motor og "jazzet" denne opp ved hjelp av kompressorteknologi. Det betyr 170 hester (v/6000 omdr.) og 220 Nm ved 4000 omdreininger, en anseelig mengde kraft for en så lite og lett bil. Resultatet er naturligvis som man kan forvente - en ualminnelig og ekstremt artig doning å boltre seg med.
Gocart
Mini Cooper S byr på en svært kompakt, leken, innbydende og underholdende kjøreopplevelse. Et fornuftskjøp kan den neppe kalles, og dyr nok er den også. Plassen er det naturligvis så som så med. Sjelden har imidlertid gocart-følelsen vært større enn da vi prøvekjørte denne bilen! Med sine kompakte dimensjoner, beskjedne vekt (1140kg) og hjørneplasserte hjul, byr Minien på kjøreegenskaper ikke mange andre biler kan vise til. Legg så til oppstivet sportsunderstell, og sitter igjen med en kontant følelse av nær sagt hva det måtte være av underlag du kjører på.
Plastic fantastic
Minien skal ha for et friskt og småfrekt utseende, selv om det nok er på tide med en aldri så liten modernisering for å holde tritt med utviklingen. BMW har også klart å videreføre noe av arven fra den originale Minien fra gamle dager. Også i interiøret vil gamle Mini-entusiaster kjenne seg igjen - den enorme speedometer-klokken midt på dashboardet er omkranset av et heller sparsommelig førermiljø, med en påtrengende "plastic fantastic"-faktor. Synd, for dette bidrar ikke akkurat til å støtte opp under kvalitetsfølelsen. Ser du bort fra alle de billige detaljene, legger du imidlertid merke til en rekke smådetaljer som frisker opp - alt fra den morsomme, rattmonterte turtelleren til de konsoll-monterte funksjonsknappene som sender tankene mer i retning av en espressomaskin. En fargerik og gjennomført originalitet som få andre kan vise maken til.Kompressoren trenger mer luft. Det får den fra et solid luftinntakt i fronten av panseret.
Trekkvillig motor
Som nevnt har BMW gjort en god jobb med å "jazze" opp 1,6-liter'n til spennende høyder. De kompressormatede kreftene er jevnt fordelt over hele turtallsregisteret, og motoren er absolutt av den turtallsvillige typen. Det er imidlertid først ved ca. 4500 omdreininger at det for alvor begynner å skje noe, og herfra oppover mot rødmeringen ved ca. 7000 omdreininger kommer dessuten også lyden til sin fulle rett. Naturligvis er det ingen sportsbildimensjoner vi snakker om her, men den lille krabaten vet likevel å bite fra seg. Lyden er hissig nok at folk bemerker at det er "noe ekstra ved bilen din".Lite å si på originaliteten på interiøret. Turtellere sitter for eksempel montert på rattstammen. Kjørecomputeren i det lille displayet viser tid, hastighet, utetemperatur, snittforbruk, nåværende forbruk og gjenværende kjørelengde.Motoren er koblet sammen med drivverket gjennom en manuell, steinhard, sekstrinns girkasse. Clutchen er akkurat like steinhard, og absolutt ikke noe du vil benytte i tett rushtrafikk dag etter dag. Girkassen er rimelig tettsteget, men altså altfor tung å betjene.Den digre turtelleren fanger all oppmerksomhet der den sitter midt på dashboardet.Mini Cooper S blir din fra 286.100 kroner, da i såkalt "Check Mate"-utførelse, slik vår demobil var. Så har importøren lempet på ekstrautstyr for nærmere 100.000 kroner, slik at sluttregningen kom på 381.530 kroner for vårt tilfelle. Det betyr altså en rimelig ribbet utstyrsutførelse i utgangspunktet, noe som også trekker ned. I vårt tilfellet får du med sportsratt, skinninteriør, Recaro sportsseter, sportsunderstell, alarm, soltak i glass, parkeringsassistent bak, oppvarmede forseter, regnsensor, xenonlys, kjørecomputer og hvite blinklys på lasset.Høy plastfølelse preger Minien.Er det verdt pengene? Det får bli opp til den enkelte å vurdere. Du får 1,1 tonn kompakt kjøreglede, men ikke stort mer. Det er ikke plass til noe som helst annet enn deg selv, maks tre passasjerer og kanskje et par Rimi-poser i bagasjerommet. Men kjøregleden er det ikke mange som kan matche.Slike funksjonstaster er ikke et vanlig syn i moderne biler.Mer "plastic fantastic".Soltak i glass er ekstrautstyr og koster deg 10.000 kroner ekstra.Hele panseret vipper opp når panseret åpnes. Merk forøvrig av panseråpneren sitter på passasjersiden, på stikk motsatt side av hvor den normalt er plassert.Kompressoren gir den lille motoren ekstra krefter.Alle bilder: T.E.Oksum
Motor