Coops hovedlager på 52.000 kvadratmeter var ikke stort nok etter kjøpet av ICA, bygger på 32.000 kvadratmeter

Da Coop la ut anbud på en 1,3-millardersutbygging på Gardermoen, fikk de bare ett anbud. – Det er et stort og komplisert bygg som virket skremmende på mange, sier prosjektleder Arild Brennholm.

BYGGER UT: Coop-sjef Geir Inge Geir Inge Stokke øker arealet på sitt hovedlager fra 52.000 til 84.000 kvadratmeter. Foto: siv dolmen

I 2014 sto Coops nye gigantlager på Gardermoen på hele 52.000 kvadratmeter ferdig. Prislappen lå rundt 1,5 milliarder, men det var mye etterspill i form av lekk tak, dårlig fremdrift og tung kommunikasjon med entreprenøren, franske GSE Norway.

– Med den erfaringen vi hadde fra forrige gang, valgte vi denne gangen litt mer forutsigbarhet og litt enklere strukturer, sier prosjektleder i Coop, Arild Brennholm.

– Det forrige prosjektet led under alt fra kommunikasjon, litt annen kultur og at entreprenøren tok med seg mange utenlandske underleverandører. Nå vil vi ha mest mulig på norsk, sier han.

– Blant annet gjorde manglende fremdrift i byggeprosjektet at også teknologileverandøren Witron også ble forsinket.

– Nå har vi lagt inn mer slakk for å takle forsinkelser. Vi har lagt inn en margin på seks til 15 uker, sier han.

Prosjektet har et totalbudsjett på 1,3 milliarder kroner og inkluderer utbygging på 32.000 kvadratmeter og teknologi. Utvidelsen er rundt hele dagens lager, og teknologien skal kobles sammen med eksisterende. 

– Det nåværende lageret er designet for å kunne bygges på. Dagens bygg ble for lite etter kjøpet av ICA, sier Brennholm.

Dagens bygg ble for lite etter kjøpet av ICA
Arild Brennholm

Coop kjøpte opp dagligvarekjeden ICA i mai 2015. 553 butikker ble kjøpt for 2,5 milliarder, mens NorgesGruppen overtok 50 og Bunnpris 43. ICA hadde drøyt 11 prosent markedsandel. Coop hadde før kjøpet 22 prosent, i dag ligger den på 29,1 prosent.

Kun én interessert

Men med et kriterium om å ha norske leverandører for utvidelsen på Gardermoen, snevres tilbudssiden inn, og anbudslisten ble langt kortere enn Coop hadde sett for seg.

– Det var ikke så mange som var interessert. Det er et stort og komplisert bygg som virket skremmende på mange. Tilbudsfasen ble litt annerledes enn vi trodde.

 Dere fikk mer enn ett anbud?

– Det ble faktisk ikke mer enn ett. Vi hadde en samspillsfase med Hent for ett år siden der de visste at de var alene i den fasen. Vi hadde en målpris før vi gikk inn i forhandlingene, og vi diskuterte løsninger som kunne få oss ned på riktig kontraktspris. Vi ble enige om det, og signerte en totalentreprisekontrakt i mai.

 Og nå har fremdriftsplanen holdt?

– Foreløpig har det gått etter planen, så det ser bra ut. Det har vært noen utfordringer, men det er sånn det skal være i slike prosjekter, sier han.

Tørrlageret skal stå ferdig til sommeren, kjølelageret før fjerde kvartal 2020, mens fryselageret skal ferdigstilles før jul. Etter dette kommer teknologileverandøren Witron inn for å installere alle plukkmaskiner.

Ingen salg

– Når dere bygger så stort på Gardermoen, får dere vel overkapasitet av bygningsmasse andre steder. Skal dere selge mange lagerlokaler?

– Vi jobber med å optimalisere vareflyten ved å endre på distribusjonen. Vi kartlegger hvilke lagre som skal levere til hvilke butikker. I tillegg ønsker vi at leverandørene i større grad skal kjøre varene til lageret på Gardermoen i stedet direkte til butikkene. Mer skal bli sentralisert, sier han.

SLAKK PÅ SEKS TIL 15 UKER: Prosjektleder Arild Brennholm, Coop. Foto: COOP
1,3 mrd.: Utvidelsen av Coops hovedlager på Gardermoen bygges inn i dagens. Foto: illustrasjon: coop

Bygget på 52.000 kvadratmeter sto fiks ferdig høsten 2014, og ble før jul samme år solgt til CL og Gardermoen – et selskap eid av Møller eiendom og Stokke Industri for 1,4 milliarder kroner. Kostprisen var oppgitt til 1,5 milliarder kroner, inkludert innmaten, altså lagerstyringssystemer, varehyller, etc. 

Det er dagens eiere som finansierer påbygget.

Romerikes Blad skriver at det nye lageret gir 130 nye arbeidsplasser.

– Vi skal beholde våre anlegg i Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø, men aktiviteten går en del ned, så det blir nedbemanning på disse.

Vi skal beholde våre anlegg i Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø, men det blir nedbemanning på disse
Arild Brennholm

– Like mange som det blir oppbemanning på Gardermoen?

– Det er litt tidlig å si, sier han.