Baltic Sea Properties  fikk barbert inntektene i Litauen

En stor kunde kappet i leiekontrakten, og inntektene falt kraftig for Baltic Sea Properties.

STORKUNDE UT: – Det har vært varslet i lang tid og var ikke overraskende, men dagligvareporteføljen har vært utfordrende, sier adm. direktør i Baltic Sea Properties, Lars Christian Berger. Foto: Eivind Yggeseth

– De nye prosjektene er veldig bra, og vi gjør det vi kan for å foredle de eldre eiendommene, som vi på mange måter har arvet, sier Lars Christian Berger.

Han er adm. direktør i Baltic Sea Properties, som er notert på Merkur Market på Oslo Børs.

Etterlevning etter Verdispar

Selskapets opprinnelse er som en av flere etterlevninger etter syndikeringsselskapet Verdispar. På midten av 00-tallet lokket Verdispar investorer inn i svært luftige eiendomsprosjekter i Øst-Europa og Dubai som stort sett gikk helt galt. Vidløftige Powerpoint-presentasjoner med blå, skyfri himmel, ble etterfulgt av nedskrivninger, konflikter og redningsaksjoner, mens Verdi­spar selv håvet inn saftige kommisjoner.

– De kjøpte som fulle sjømenn, men det gjorde alle syndikeringsselskapene på den tiden. Vi måtte kutte kostnader og få inn et eget team. Vi er blitt smertelig og pinlig klar over at eiendom er lokal business, uttalte daværende styre­leder John Afseth til Finansavisen da selskapet ble børsnotert 22. november 2017.

BYGGER NYE PROSJEKTER: Ett av Baltic Sea Properties' prosjekter i Litauen. Foto: Baltic Sea Properties

Utfordrende år

I dag har selskapet hodet over vannet, jobber utelukkende i Litauen og bygger nye prosjekter som går godt, men styret legger ikke skjul på at arven er tung å bære.

Baltic Sea Properties

(Mill. kr)20192018
Driftsinntekter54,674,9
Driftsresultat−17,48,3
Resultat før skatt−36,80,5
Resultat etter skatt−36,8−0,6

Eier 125.000 kvadratmeter næringseiendom i Lativa.

Er en etterlevning etter tilretteleggingsselskapet Verdispars prosjekter på 00-tallet.

Adm. direktør er Lars Christian Berger.

«Som forventet var 2019 et utfordrende år for BSP. Omveltningen som fulgte da utløpet av barehouse-kontrakten med Norfa omsider slo inn har gjort at organisasjonen har måttet stå på både dag og natt i gjennomføringen av planene for å foredle og differensiere porteføljen for fremtiden. Dette gjør at 2019 både operativt og finansielt blir å anse som et “ryddeår”», skriver styret i fjerdekvartalsrapporten som ble sendt ut fredag.

Norfa-kontrakten er en leiekontrakt for 20 dagligvarebutikker med en av Litauens største dagligvarekjeder. I dag står tre av dem tomme, fem er utleid på korte kontrakter, mens ti har lang leietid.

Dette er hovedårsaken til at inntektene i fjor falt med 20 millioner.

– Det har vært varslet i lang tid og var ikke overraskende, men dagligvareporteføljen har vært utfordrende. Den nye avtalen gjør at mens leietager tidligere sto for all administrasjon og dekket alle driftskostnader på eiendommene, kreves det nå mer av oss.

124.000 kvadratmeter

I dag har selskapet 124.000 kvadratmeter eiendom i drift eller under utvikling, verdsatt til 655 millioner kroner etter at porteføljen ble skrevet ned med 30 millioner.

I januar i fjor meldte styret at de ønsket å hente inn 48 millioner kroner i en emisjon. Tegningen stoppet ikke før det hadde kommet inn ønsker om aksjer for 76 millioner.

– Det var bare eksisterende eiere som gikk inn med penger, sier Berger.

– Hva er exit-strategien? Dere skal vel ikke bli i Litauen for alltid?

– Vår langsiktige plan er å bygge en større, stabil portefølje med forutsigbare utbytter. Det er viktig å vise aksjonærene at nye prosjekter fungerer. Vi ønsker å beholde det nye, så får vi se om det kommer bud på det andre.

– Så aksjonærene er ikke slitne etter mange år på eiersiden?

– De er ikke slitne når de tegner for 76 millioner kroner, sier Berger.

Børsnotering til tross, det er svært mager omsetning i aksjen. Det siste året er det handlet aksjer for 4,2 millioner kroner. Siden nyttår har det ble omsatt én - 1 - aksje til en verdi av 33 kroner.