Kontantstøtten for eiendomssektoren – dette må regjeringen klargjøre

Mange ubesvarte spørsmål i eiendom, mener advokater i Deloitte.

MYE UKLART I EIENDOM: Advokat Thorvald Nyquist stusser på flere punkter i regjeringens kontantstøtteordning til bedrifter.  Foto: Deloitte
Næringseiendom

Lørdag 18. april åpnet søknadsportalen for regjeringens tilskuddsordning (kontantstøtte) for  bedriftene som har blitt pålagt å stenge grunnet coronasituasjonen.

Godt over 3.000 virksomheter søkte allerede i helgen, og i dag åpnet portalen også for andre virksomheter. Ordningen skal gi hjelp til bedrifter økonomisk hardt rammet av virusutbruddet.

– En del uklare forhold

– Det er imponerende hvor fort ordningen har kommet på plass, men tempoet innebærer også at en del forhold er uklare, sier eiendomsadvokat Thorvald Nyquist i Deloitte Advokatfirma. 

Siden ordningen har kommet i stand på så kort tid, har det ikke vært mulig å kjøre som normalt med utredninger og høringsrunder før portalen åpnet i helgen. 

Situasjonen tillot heller ikke dette, ettersom tilskudd da kunne ha kommet for sent for mange. 

På pressekonferansen fredag forrige uke understreket regjeringen at den vil arbeide videre med å optimalisere og forbedre kompensasjonsordningen frem mot neste søknadsrunde for faste kostnader for april måned.

Forskriften som ble offentliggjort fredag besvarte en rekke spørsmål, men Deloitte-advokatene mener fortsatt det er forhold som bør klargjøres.

Lønn i februar/mars

– Forskriften oppstiller et vilkår om at søker har ansatte som har mottatt lønn i februar eller mars. Svært mange eiendomsselskaper er imidlertid organisert i konserner der administrasjon er ansatt i holding- eller forvaltningsselskaper. Det kan derfor synes som at rene eiendomsselskaper, uten ansatte, følgelig ikke er tilskuddsberettiget, sier eiendomsadvokat Christine Haugstvedt Downing.

MÅ TA HENSYN TIL LIKEBEHANDLING: Vilkåret om ansatte må også vurderes samlet i konsernet, mener Deloittes eiendomsadvokat Christine Haugstvedt Downing. Foto: Deloitte

– Der virksomheten er organisert som konsern, og det søkes støtte for hele konsernet under ett, er dette imidlertid tilsynelatende lempet ved særregler som slår fast at et konsern kan søke om tilskudd samlet som om konsernet var ett selskap, legger hun til.

Bestemmelsen om konsern er ifølge Downing kun tatt inn i den del av forskriften som omhandler beregning av tilskuddet – og det er ingen henvisning til vilkåret om ansatte. 

– Sammenhengen i ordningen og hensynet til likebehandling må etter vår vurdering tilsi at også vilkåret om ansatte må vurderes samlet i konsernet, opplyser eiendomsadvokaten.

Frivillige leiekutt

Videre er det ifølge Deloitte uklart hvorvidt omsetningsfall som følge av mer eller mindre frivillig leiereduksjon i leieforhold kan medtas i utleiers beregning av fall i egen omsetning. Altså når utleier selv søker om tilskudd.

– Særlig gjelder dette der leietakere har alvorlige betalingsutfordringer, og utleier har valgt å redusere leien. Dersom slik endring er skjedd frivillig etter 1. mars, er det uklart for oss om utleier kan anse denne reduksjonen som del av eget omsetningstap, sier eiendomsadvokat Ina Wikborg Todal.

Boligutviklere

En annen problemstilling som med fordel kan klargjøres, gjelder selskaper som driver med boligutvikling. 

– Vi antar at disse i utgangspunktet er omfattet, ettersom deres inntekt er knyttet til salg av varer. Slik forskriften er utformet, er dette imidlertid usikkert all den tid avkastning av fast eiendom ikke er omfattet av omsetningsbegrepet, sier Nyquist. 

Han mener beregning av omsetning og tilskudd for slike foretak i alle tilfeller vil kunne være krevende ettersom betalingsterminer og periodisering av inntekter avhenger av prosjektenes salgsmodenhet, og derfor kan gi uheldige utslag. 

– Slike virksomheter har også varierende inntektstakt fra år til år, og tilskuddets størrelse vil følgelig kunne bli noe tilfeldig slik beregningene er lagt opp, fortsetter Nyquist.

Avtaler om leiefritak

Deloitte-advokatene mener også det er noe uklarhet rundt betydningen av eventuelle avtaler om leiefritak eller andre former for støtte som partene i et leieforhold inngår i disse dager, og betydningen slike avtaler har for kompensasjonsbeløpet. 

TILFELDIGE UTSLAG: Deloitte-advokat Ina Wikborg Todal mener regjeringens kontantstøtteordning er noe uklar rundt hva eventuelle avtaler om leiefritak betyr for kompensasjonsbeløpet. Foto: Deloitte

– Svært mange leietakere har anmodet om leiereduksjon i denne tiden, og statsministeren har selv påpekt at det forventes at utleierne er «med på dugnaden». Ordningen kan gi noen litt tilfeldige utslag avhengig av hvordan dette er løst mellom partene. Vi antar det uansett ikke er ønskelig at forskriften skal medføre hindre for at utleiere gir leietakere en håndsrekning for å sikre leietakernes levedyktighet også etter krisen, sier Wikborg Todal.

Omsetningsleie

Advokatene har også registrert at eiendomsbransjen har stilt spørsmål tilknyttet leiekontrakter basert på omsetningsleie. 

– Det følger direkte av forskriften at kostnader som varierer med omsetning, produsert mengde av varer og tjenester eller knytter seg til blant annet tidsbegrensede oppdrag og leveranser, ikke regnes som faste og uunngåelige. Isolert sett innebærer dette at leietaker ikke kan kreve tilskudd for omsetningsbasert leie, sier Nyquist. 

– Bestemmelsen fastslår imidlertid videre at kostnader som etter avtalen varierer avhengig av slike forhold bare kan medtas med det laveste av henholdsvis beløp i henhold til avtalen og det beløp som faktisk kreves av avtalemotparten. Denne del av bestemmelsen fremstår uklar og kan med fordel også presiseres, fortsetter han.

deloitte
thorvald nyquist
coronakrisen
kontantstøtte