+ mer
STÅL, STEIN OG GLASS: Maken til prima beliggenhet skal man lete lenge etter i Oslo, både i dag og på 1890-tallet. Tostrupgården troner ved Stortingsplass. Foto: Bloomberg

En smak av Chicago i Oslo

Jappetid kan sette sterke spor. Ved Stortinget står et synlig bevis på høykonjunkturen på 1890-tallet.

Om noen reagerer på at fullt brukbare bygg fra 1980-tallet møter gravemaskiner og ender som sortert avfall, kan det være en trøst at historien har en tendens til å gjenta seg. Særlig annerledes var det ihvertfall ikke under høykonjunkturen for 120–130 år siden.

På den etterhvert svært attraktive tomten mellom Stortinget og Lille Grensen, sto det i 1895 to bygårder, hver på fire etasjer. Den ene var bygget for politimester Morgenstierne 39 år tidligere, den gangen dette nærmest var å regne som Christianias randsone (byen byttet navn til Kristiania først i 1877). Den andre sto klar i 1861.

Tostrupgården

  • Monumentalt forretningsbygg på Stortingsplass i Oslo sentrum, mellom Karl Johans gate og Lille Grensen.
  • Oppført mellom 1896 og 1898 med utgangspunkt i to eldre bygårder. Byggherre var juvelérfirmaet J. Tostrup
  • Arkitektene Christian Fürst, Waldemar Hansteen og Torolf Prytz var inspirert av datidens ultramoderne byggeskikk i Chicago. Fasaden er nybarokk med innslag av nygotikk.
  • Et av Norges første bygg med bærende konstruksjoner i stål. Heis og elektrisk belysning var på plass ved innvielsen.
  • Erklært verneverdig i 1979. Kjøpt av Olav Thon i 1984.

Men om gårdene var greie nok på 1860-tallet, var de definitivt ikke det , etter at byen hadde vokst seg enormt mye større og ditto mye rikere. Kristianias innbyggertall hadde nærmest eksplodert i perioden – fra bare 30.000 i 1850 til 230.000 ved overgangen til 1900.

Beliggenheten var rett og slett for bra. Den glade jappetidens logikk betød at de halvgamle bygårdene måtte vekk. I 1895 startet rivingen, og erstatningen skulle komme til å bli et av byens mest kostbare nybygg.

Skulle ikke være dårligere

I 1893 hadde arkitekt, gullsmed og Venstre-politiker Torolf Prytz gjort noe så uvanlig som å dra på studiereise til Chicago, der det ble avholdt en verdensutstilling for å feire 400-årsjubileet for Christopher Columbus' ankomst i Amerika. 

Prytz var norsk kommissær, og det var ikke noen vanlig kulturuke. På åpningsdagen skal over 750.000 ha løst billett for å komme inn på det 2,8 kvadratkilometer store messeområdet.

KORT LIV: Disse to gårdene ble bygget i 1861 og 1856. Allerede i 1895 var det slutt. <strong>Foto: Oslo Museum</strong> (1 / 2)

Byggeteknikken lå langt fremme i USA den gangen, og da Prytz kom tilbake til provinsen var han sterkt inspirert til å bygge noe spektakulært. Som sjef for juvelérfirmaet J. Tostrup fikk han selskapet til å oppføre Tostrupgården på tomten i Karl Johans gate 25 etter at de opprinnelige gårdene var tatt hånd om.

Tåkeskraper

Riktignok er deler av murveggene fra den eldre bebyggelsen bevart bak fasaden, men nytt var at bærekonstruksjonen ble utført i stål – slik det måtte gjøres i de nye skyskraperne som skjøt i været i Amerika. 

Dette var bare syv år etter at Gustave Eiffel sjokkerte Paris med sitt tårn, og noe ganske annet enn de vanlige Oslo-gårdene som holdt seg oppe ved hjelp av treverk og murstein. Tostrupgården skulle bli som en skyskraper i miniatyr.

Amerikanske tilstander var det også for leietagerne, med bekvemmeligheter som elektrisk belysning og heis. Fasaden ble kledd i fauskemarmor og polert larvikitt, og forretningspalasset fikk speilglassruter i de to nederste etasjene. Noe mer eksklusivt fantes knapt.

Stopp året etter

I kjelleren etablerte det legendariske utestedet Tostrupkjelleren seg som et samlingssted for politikere, journalister og kunstnere. Det ble værende helt til 2005, da det flyttet noen meter opp i gaten og gikk konkurs – visstnok som følge av røykeloven.

Etter det store eiendomskrakket i 1899 skulle det ta lang tid før byen igjen fikk nye forretningspalass. 

Tostrupgårdens monumentale fasade slapp ihvertfall unna moderniseringens onde klør da funkisepoken kom, og har beholdt sin opprinnelige stil. I 1979 ble bygget vernet etter Plan- og bygningsloven, og dermed kan heller ikke Olav Thon og hans stiftelse gjøre endringer. Thon har eid gården siden 1984.

Nyheter
Næringseiendom
Kultur