Onsdag varslet svenske SBB at det kommer til å trekke budet på Entra etter å ha fått langt fra den ønskede akseptgraden på 90 prosent. Samme konklusjon kom svenske Castellum til tidligere i februar.
Selv om broderfolket foreløpig har gitt opp kampen om å kjøpe hele Entra, eier nå svenske aktører nærmere 40 prosent av selskapet.
– Svensker vil alltid ha et bedre utgangspunkt enn nordmenn. For dem blir prisen om lag 20 prosent bedre enn for nordmenn. Hvis vi skal sørge for at ikke Norge blir solgt til utlandet, må vi gjøre noe med formuesskatten, sier adm. direktør i Eiendomsspar, Christian Ringnes.
Kjøper seg opp
Castellum ga seg som kjøper, men flagget nylig en eierandel på rett over 10 prosent i Entra, inkludert aksjene selskapet kjøpte av staten i slutten av november ifjor. Største aksjonær er svenske Balder med rett over 25 prosent av aksjene. SBB hadde før siste bud på Entra en eierandel på 1,65 prosent.
Svenskene kan sitte på aksjepostene sine og få utbytte, uten å betale én krone i formuesskatt.
Ifølge aksjonærlisten har Castellum statens tidligere andel på 8,24 prosent hos Carnegie, Danske Bank i Sverige har en eierandel på 12,4 prosent og SEB på hele 14,2 prosent i Entra. Ifølge Holdings.se er trolig en andel av Balders aksjer her.
Har bankene også egne eierandeler er det svenske eierskapet i Entra enda større.
Eiendomsinvestor Christian Ringnes er ikke overrasket over den svenske interessen.
– Entra er et veldig typisk og konkret eksempel på at formuesskatt faktisk har noe å si. Svenskene kan sitte på aksjepostene sine og få utbytte, uten å betale én krone i formuesskatt. Svenskene er dermed mye bedre rustet til å kjøpe selskapet. De som har lavest kapitalkostnader kan by mest, sier Ringnes.
– Du mener det utgjør så mye som 20 prosent i forskjell?
– Mine 20 prosent er anslått merbetalingsvillighet for svensker versus nordmenn. Svenske børsnoterte aksjer handles ofte 10 til 20 prosent over substansverdi og tilsvarende norske 10 til 20 prosent under substansverdi.
– Det er selvfølgelig mange grunner ut over formuesskatten, som rentenivå, størrelse på markedet også videre, men at det er en solid straff å eie et norsk eiendomsselskap som norsk aksjonær heller enn svensk aksjonær, er ikke tvilsomt. Ser man bort fra verdistigningen, tilsier forskjellen i total kontantstrøm at svensker burde være villige til å betale nær 20 prosent mer enn nordmenn på grunn av formuesskatten, fortsetter han.
Kampen om Entra
Tror Balder tar siste stikk
Selv om hverken svenskene SBB eller Castellum har nådd frem med sine bud, er det én svenske Ringnes har spesielt stor tro på.
– I Entras tilfelle tror jeg ikke vi skal utelukke at de på sikt kommer til å ønske et samarbeid med største aksjonær Balder og Erik Selin, som virkelig er god på eiendom, sier Ringnes.
Overfor Finansavisen har Selin utelukket at han vil kjøpe selskapet.
Fristen for SBBs bud på 190 kroner per aksje går ut på fredag, men adm. direktør Ilija Batljan varsler allerede at det ikke går mot kjøp.
– Basert på vekstmulighetene vi ser i alle de nordiske landene, er det ikke riktig å fullføre tilbudet uten et minimalt akseptnivå på 90 prosent, sier Batljan.
Etter at SBB kom med nyheten, falt kursen på Entra-aksjen med over 7,7 prosent på det meste, sammenlignet med sluttkursen dagen før.
For første gang siden SBB kom med budet lille julaften i fjor, er kursen nå under 190 kroner. Onsdag ettermiddag lå den på rundt 180.
Eiendomsinvestor Christian Ringnes liker ikke at kampen om Entra utelukkende er svensk.
– Jeg mener det er viktig å ha kompetansen og styret i Norge. Blir for eksempel Entra solgt til en svensk aktør, tror jeg eiendomsinvesteringer vil bli prioritert der først, rett og slett fordi det er nærmest. Norge kommer i annen rekke.
Staten har fortsatt aksjer i Entra gjennom Folketrygdfondet. Eierandelen er 11,76 prosent.
Får støtte
Samfunnsøkonom og partner i NyAnalyse, Villeman Vinje, støtter opp om bekymringen til Ringnes.
– Når det gjelder eiendom, vil jo byggene stå her, så det er sånn sett ikke så problematisk med utenlandsk eierskap av eiendomsselskaper, men formuesskatten påvirker størrelsen på jobbskaping som vi blir mer og mer avhengig av. En eier vil også over tid ha mest kunnskap om det lokale, og det påvirker hvor man gjør investeringene. Det er ikke uvanlig at der eier bor, er også der det over tid blir mest aktivitet, sier Vinje.
– En bedrift er ikke eieren alene, men eieren har noe å si. For Akers utvikling har for eksempel Kjell Inge Røkkes eierskap vært avgjørende.
– Hvor avgjørende er formuesskatten?
– Det er helt klart at en utlending som ikke har formuesskatt i gjennomsnitt vil få bedre avkastning på den investeringen. Det er hva man sitter igjen med etter skatt som betyr noe for investeringsbeslutninger, og derfor øker eierskapet blant utlendinger. Det er som forventet at det bare er svensker som er interessert i Entra, sier Vinje.
Finansminister Jan Tore Sanner (H) mener de har gjort mye med formuesskatten.
– Jeg vil ikke kommentere denne enkeltsaken, men jeg kan generelt si at regjeringen er opptatt av å styrke det private norske eierskapet. Regjeringen har så langt trappet ned formuesskatten med til sammen snaut 10 milliarder kroner, og vi vil fortsatt jobbe for å trappe ned formuesskatten på arbeidende kapital i fremtiden, sier Sanner.
