For første gang har Vatikanstaten offentliggjort hvor mye eiendom de sitter på. Gjennomgangen viser staten sitter 4.051 eiendommer i Italia, og 1.120 i utlandet. Offentliggjøringen er blant de mest detaljerte økonomiske opplysningene lilleputtstaten har kommet med noensinne, skriver den britiske avisen The Guardian.
Vatikanstaten publiserte to dokumentene lørdag, konsernregnskapet for bispedømmet Roma og det første offentlige budsjettet noensinne for Administrasjonen av den apostolske stolens patrimonium (Apsa), som fungerer som finansdepartementet og sentralbanken til Vatikanstaten samtidig som den også forvalter eiendom og investeringer, betaler ut lønn og opererer også som innkjøpskontor og personalavdeling.
De offentliggjorde derimot ikke budsjettene til Vatikanstaten, Vatikanmuseene eller Vatikanbanken.
Eksklusive eiendommer
Apsa-budsjettet viser at Vatikanstaten sitter på 5.171 eiendommer rundt om i verden, og det er ikke inkludert ambassader. Blant de italienske eiendommene var det bare omkring 14 prosent som ble leid ut til markedspriser. De andre eiendommene ble leid ut til redusert priser, ofte til kirkens ansatte. Cirka 40 prosent av eiendommene var institusjonelle bygninger som skoler, klostre og sykehus.
Dokumentene viser blant annet at Vatikanstaten sitter på eiendommer i eksklusive områder i London, Genève, Lausanne og Paris.
Blant annet ble en bygning i South Kensington i London kjøpt av Vatikanets statssekretariat som en investering i 2014. Dette kjøpet førte til enorme tap, og tirsdag starter rettsaken mot ti personer i forbindelse med kjøpet, deriblant en tidligere kardianl. De ti er siktet for økonomiske forbrytelser, som underslag, hvitvasking, svindel, utpressing og misbruk av embede. Dette gjorde at pave Frans tok grep og fratok statssekretariatet kontroll over sine midler, og overførte dem til Apsa.
Mindre underskudd
Konsernregnskapet for Den apostoliske stol (Den hellige stol), som er betegnelsen for kirkeadministrasjonen i Roma, viser at bispedømmet gikk med 64,8 millioner euro i underskudd i fjor. En forbedring fra 2019, da de fikk 79,2 millioner euro i underskudd. Vatikanet har med det tapt tilsvarende 1,5 milliarder kroner de sist to årene.
Ifølge Vatikanstatens finansminister, Juan Antonia Guerrero Alves, ble det et mindre inntektsfall enn ventet, som sammen med kostnadskutt gjorde at underskuddet ikke ble større. Blant annet ble utgifter til reiser og arrangementer kuttet med to tredjedeler, mens inntektene falt med 5 prosent.
Budsjettet inkluderer blant annet sentraladministrasjonen til den romersk-katolske kirken, kjent som Curia, som blant annet skal holde orden med kirken som for tiden har 1,3 milliarder medlemmer over hele kloden, i tillegg til kirkens diplomatiske representasjoner og medieopptredener.
For å bøte på underskuddet ble rundt 50 millioner euro overført fra Peter's Pence, et fond med donasjoner som skal hjelpe paven å utføre kirkens arbeid.
