Innsamlings kontrollen vil tette gullgruve

Innsamlingskontrollen vurderer å stramme inn reglene for pengeinnsamling.

Publisert 16. nov. 2005 kl. 10.55
Oppdatert 15. des. 2013 klokken 07.34
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 725 ord
I en lang serie artikler har Kapital avslørt hvilket paradis Norge er for grådigperer i veldedighetsham. Nå ser noen omsider ut til å sette ned foten. Innsamlingskontrollen har nedsatt en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til nye regler på området.- Innen året er omme skal det foreligge et forslag. Det vil bli behandlet i styret, og så vil det bli satt i kraft, sier daglig leder Øivind Fegth Knutsen i Innsamlingskontrollen. Styret har reagert på avsløringer i Kapital.- På bakgrunn av artiklene har vi tatt opp dette på prinsipielt grunnlag i styret. Vi ble enige om at vi må gå inn og se på dette. Mandatet er å komme frem med forslag til virkemidler. Dels er det snakk om å analysere situasjonen, dels er det snakk om hvordan vi skal angripe dette. Vi prøver nå å finne systemer som er vettuge, sier Fegth Knutsen.Pr. i dag er det ingen lovreguleringer for profesjonell pengeinnsamling i Norge. Hvem som helst kan starte en innsamling, og det er ingen krav til hvor mye som skal gå til formålet. Store deler av nødhjelpsmidlene går til innsamlers administrasjon og utbytte.Slik er det ikke i Sverige. Som vi tidligere har omtalt kan maks 25 prosent av penger innsamlet til veldedighet forsvinne i kostnader i Sverige. I Norge har Innsamlingskontrollen godkjent organisasjoner med innsamlere som beriker seg på å ta 80 prosent av nødhjelpen.Innsamlingskontrollen skuler nå naturlig nok til Sverige.- Vi har fortsatt noen spørsmål vi gjerne vil avklare med svenskene, for vi stusser over at forholdene i Sverige og Norge skal være så vesensforskjellige. Svenskene har den berømte 25 prosentregelen, så det kan tenkes at man kan gå inn og sette en prosentsats. Det kan i hvert fall være et poeng at man skjerper kravene til opplysning, sier han.Alle seriøse organisasjoner som samler inn penger i Sverige har dessuten et kontonummer som begynner på 90, en såkalt innsamlingskonto. For å få en slik konto kreves det at man er registrert og har en autorisasjon fra den svenske Stiftelsen for Innsamlingskontroll. Registreringen der er frivillig, men i Sverige har man ingen fremtid som pengeinnsamler hvis man ikke har en slik konto.Å innføre en slik ordning i Norge er også under vurdering.- Men selv om du innfører 90-kontoer kommer du ikke utenom det spørsmålet dere er opptatt av, nemlig kostnadssiden. Da blir spørsmålet hvor grensen skal gå. Man kan tenke seg prosentsatser og/eller krav om skjerpet informasjon, slik at folk blir klar over hvor lite eller mye som kommer formålet til gode, sier Fegth Knutsen.Vi kommer likevel ikke utenom at ressursene som er satt inn på dette området i Norge er begrenset. Fegth Knudsen leder Innsamlingskontrollen ved siden av vanlig advokatvirksomhet. I tillegg har de én siviløkonom som jobber med det løpendekontrollarbeidet og én sekretær. Ingen av dem arbeider på heltid, kun ved behov.- Burde ikke dere eller andre gjøre mer på området? Markedet er jo en gullgruve for useriøse aktører?- Jo, det kan godt tenkes at vi også kommer til å trekke inn utenforstående. Men foreløpig arbeider vi med spørsmålet om hvilke typer virkemidler det er naturlig å evt. iverksette.- Støtteforeningen for Kreftrammede, Landsforeningen til støtte ved krybbedød og Norsk Barnehjelp, som bruker innsamlere som stikker av med brorparten av innsamlede midler, er fortsatt medlem hos dere?- De er med i vurderingene som nå gjennomføres på prinsipielt grunnlag. De virkemidlene vi kommer frem til at Innsamlingskontrollen skal bruke og de kravene vi skal stille, vil gjelde alle sammen, sier Fegth Knutsen.
- En signaleffekt
Reglene som er på trappene vil bare gjelde organisasjoner som er medlem av Innsamlingskontrollen, en frivillig stiftelse. Før jul i fjor ba imidlertid Stortinget, med Aps Knut Storberget i spissen, den forrige regjeringen vurdere å fremlegge forslag til obligatorisk registrering av innsamlinger av en viss størrelse, og krav til hvor stor del av det innsamlede beløp som skal gå til formålet.Hverken Stortinget eller Innsamlingskontrollen fikk drahjelp av Bondevik-regjeringen. Svaret som det tok nesten ett år å utarbeide, var at de ikke fant noen grunn til å fremme slike forslag. De mener at obligatorisk registrering ikke vil være et hensiktsmessig virkemiddel, blant annet fordi innsamlerne har en egeninteresse iå opptre etisk (sic!).- Men hvis det kommer slike regler for de som er medlem hos oss vil de få en signaleffekt, og det vil være lett å slå ned på dem som ikke følger det systemet, sier Øivind Fegth Knutsen i Innsamlingskontrollen.