De skandinaviske landene har opplevd en politiske høyrebølge de siste ti årene. Den er foregått med ulikt tempo i de ulike land og med varierende suksess for de respektive partiene. Ikke desto mindre har det lyktes dem alle å ryste den etablerte politiske elite i sin grunnvoll.- Jo større avstand de etablerte partiene har markert til de høyrenasjonalistiske partiene, jo sterkere har de stått. Det ser vi resultatet av i disse dager, sier Lars Hovbakke Sørensen, forsker ved Institutt for Historie og områdestudier ved universitetet i Århus. Han påpeker at det er en rekke likhetspunkter mellom sakene som opptar velgerne i Skandinavia. Det er de nære problemer mannen i gata bekymrer seg for.- Det gagner høyrefløyen i Skandinavia at verdipolitiske temaer har vært høyt på dagsorden de siste årene. Det har betydd at partiene har kunnet markere seg i forhold til sine merkesaker, som justispolitikk, skole- og asylpolitikk, sier han.Norge best eksempelHovbakke Sørensen mener Fremskrittspartiet er det beste eksempelet på dette og viser til meningsmålingene som viste at Frp for en periode var Norges største parti.- Det har ikke vært styr på asylpolitikken i Norge, sier Frp-formann Siv Jensen. - Vi har derfor kommet med en rekke forslag i likhet med dem som den danske regjeringen har vedtatt. Først og fremst skal vi ha kontroll med innvandringen. Dessuten er det høy arbeidsledighet blant folk med annen etnisk bakgrunn. Det er et problem vi må løse, sier hun.Over sperregrensenVender man blikket mot Sverige, heter den politiske familiens «svarte får» Sverigedemokraterna. Siden i sommer har partiet ligget over sperregrensen til den svenske Riksdagen på meningsmålingene. Det er første gang det skjer i partiets 20 år lange historie.