Maktkamp ga E14-nedleggelse

En årelang kamp om makt innad i etterretningstjenesten skal ha vært årsaken til at den hemmelige spiongruppa E14 ble nedlagt.

Grete Faremo - Foto: Scanpix
Næringsliv

Seksjon for spesiell innhenting, også kalt E14, ble opprettet i 1995-96 og ledet av Ole Kaldager. De opererte under dekkidentiteter i ni land, ifølge VG, som først omtalte gruppa.Dagbladet viser lørdag til mer enn 30 uavhengige kilder med kjennskap til gruppa. De mener at ledelsen i E14 etter hvert utviklet ambisjoner om å overta hele det nasjonale etterretningsarbeidet rettet mot mennesker (humint). Avisa skriver at det var en ti år lang, opprivende maktkamp mellom sentrale aktører i E-tjenesten, som var årsaken til at E 14 ble oppløst i 2005.E14 hadde som oppgave kun å ha fokus på såkalte styrkebeskyttende tiltak, men skal med tiden ha tolket sitt mandat bredere. Dette medførte blant annet at de sendte agenter til land der andre deler av E-tjenesten allerede opererte, ifølge Dagbladets kilder, som alle er anonyme.«Dette kunne bidra til såkalt sirkelrapportering, som betraktes som direkte livsfarlig i etterretningssammenheng. Når rapportene lages og kildens identitet blir skjermet, ville dermed en kilde kunne bli til to og beslutningstakerne på norsk side bli forledet til å tro at opplysningene var bekreftet,» skriver avisa.Forsvarsminister Grete Faremo (Ap) ba etter avsløringene i begynnelsen av februar om en redegjørelse fra Forsvaret. Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) fant imidlertid ikke grunn til kritikk etter å ha fått innsyn i organisasjonen.

Nyheter
Næringsliv