Da Lufthansa nesten kjøpte SAS

Les hele historien om spillet i kulissene her.

Lufthansa
Næringsliv

Mandag skriver svenske Dagens Industri at Lufthansa var nær ved å kjøpe SAS i 2008.For nøyaktig ett år siden, 13. august 2011, skrev Finansavisens Jacob Trumpy om spillet i kulissene.Her er hele artikkelen som stod på trykk 13. august 2011:Nein, danke - Lufthansa skal erobre nye markeder, enten på egen hånd eller ved oppkjøp som kan gi oss kontroll over selskapet. Det er september 2006. Daværende toppsjef i Lufthansa, Wolfgang Mayrhuber, sitter bakerst i en chartret buss på en motorvei midt i Kinas hovedstad Beijing og prater med journalister. Uformell og i sterk kontrast til den jevne tyske toppsjef, og med jakken henslengt på setet ved siden av. En innleid politibil med blålys viser vei. Lufthansa feirer 80 år med flyvninger til Kina, og er vert for en galla i Den forbudte by denne fredagskvelden. Alt må skje etter et stramt tysk tidsskjema. Vi har nettopp spurt Mayrhuber om interessen for SAS, fordi det lå an til maktskifte i Sverige, og Fredrik Reinfeldt lovet å selge eierposten i SAS om han ble statsminister. Mayrhubers poeng er at han skal ha minst 50 prosent. Derfor er det ingen samtaler med SAS på dette tidspunkt, uansett hvor lyst han måtte ha på partneren i Nord-Europa. - Hvor stor andel har den svenske staten i SAS? spør Mayrhuber retorisk.Et års tenkepause«Vil kjøpe SAS,» skriver Finansavisen tre dager etter gallaen i Beijing og utløser en motreaksjon fra Lufthansas hovedkontor i Frankfurt. Ingen majoritet er til salgs, ergo er det intet å kjøpe. Heretter er ikke Mayrhuber lenger å se i noe bussete. Ytterst sjelden viser han seg for journalister, og nå er kommunikasjonssjefen aldri mer enn et jakkeslag unna. Ved inngangen til 2007 entrer Mats Jansson podiet som ny konsernsjef i SAS. En fireårsplan kommer snart på bordet - «Strategi 2011». Den interne kulturen - rester fra monopoltiden - skal endevendes. Datterselskaper står på salgslisten, og 2,8 milliarder svenske kroner barberes bort. Målet er en resultatmargin på 7 prosent langt fremme i horisonten, og Jansson har en overmoden privatisering i tankene. På under ti år er flymarkedet liberalisert over hele Europa. Jansson bretter opp skjorteermene, men behøver ikke å vente i fire år. En blå og gul gigant fra Sørvest-Tyskland rører på seg. Mayrhuber og Lufthansa kan nyte en stor etterspørsel etter førsteklassereiser i den lange oppturen frem mot finanskrisen i 2008. Lufthansa hadde medvind lenge etter at konkurrentene i Europa så det røde lyset. Ved inngangen til 2008 hadde selskapet bestilt fly til milliarder av euro, men satt ennå igjen med en netto likviditetsbeholdning på over 6 milliarder kroner. Som én av få globale flyselskaper var Lufthansa fortsatt ranket som investment grade - høyverdig - hos både Moody's og Standard & Poor's. Midt i 2007 jekket Moody's like gjerne opp utsiktene fra stabil til positiv. Mayrhuber sultet etter investeringsmuligheter. Sent i 2007 kom SAS på radaren.To verdener I Frösundavik, en kort kjøretur nord for Stockholm sentrum, er stemningen langt mer dyster ved det gamle hovedkvarteret til SAS. Det blir mange krisemøter for Jansson i vintermørket. Flybransjen er en syklisk bransje, og nedturen kom først på de korte rutene i Europa og Skandinavia, der SAS har sin tyngde. Samtidig svir konkurransen mot nykommeren Norwegian. Slankekuren hos selskapet med de blå halene kan ikke komme raskt nok. SAS leverer i praksis milliardtap hvert eneste kvartal. Fra toppen i juni 2007 og ut året falt SAS-aksjen med 50 prosent. I april 2008 kommer et nytt spareprogram - «Profit 2008». 1.000 nye ansatte skal bort, 1 milliard ekstra kuttes og fly parkeres på bakken. - Det er ikke aktuelt å reversere denne planen. Vi er nødt til å innstille oss på at markedssituasjonen blir forverret i løpet av året, sier Jansson til Finansavisen. I Frankfurt fortsetter pengene å renne inn. På de viktige langrutene er etterspørselen nesten uforandret god frem mot sommeren 2008. Flykjøpet er utvidet til 14 milliarder euro - 112 milliarder kroner - og omfatter blant annet toetasjersflyet Airbus A380 som nettopp var kommet på vingene.«A house of brands» En gang i løpet av første halvår 2008 går det opp for Jansson at tyskerne mener alvor med sine frierbrev. Han må arbeide langs to akser - få de ansatte med på knallharde kutt og samtidig gjøre seg lekker for Lufthansa. I april kommer den formelle henvendelsen. Sommeren 2008 gjennomfører Lufthansa en due diligence av SAS. Databanken står til fri disposisjon. Ansvarlige statsråder er blitt kontaktet, blant annet daværende næringsminister Sylvia Brustad. I august er Jansson på vei hjem fra OL i Beijing når en tragisk beskjed tikker inn på mobilen. 153 personer er omkommet i en flystyrt i Madrid hos datterselskapet Spanair. Jansson flyr straks hjem igjen, og videre til Spania. Selv ikke dette sjokket vipper tyskerne av pinnen. Det nærmer seg klimaks i finanskrisen på Wall Street. Børsene ramler nesten uavbrutt fra begynnelsen av september 2008. Boliglånsgiganten Fannie Mae blir tatt over av den amerikanske staten. I toppetasjen ved Lufthansa Airport Center på Frankfurt-flyplassen har ledelsen tilsynelatende blikket rettet like stramt fremover. Mens spekulantene skriker nederst på Manhattan, begynner ryktene om et mulig oppkjøp av SAS å nærme seg overflaten. Beredskapen er hevet ett nivå. Den 12. september blir det formulert en pressemelding hos SAS som skal sendes ut straks nyheten sprekker. Idet toppsjef Mayrhuber og finansdirektør Stephen Gemkow sitter på flyet tilbake fra Stockholm til Tyskland, etter et møte på Arlanda, kommer den: «Statement regarding speculations on the future structure of the SAS Group». Aksjen stiger 18 prosent med det samme, og det blir innført børspause for SAS-aksjen i hele Skandinavia. Mandag 15. september 2008 åpner aksjemarkedene til en helt ny verden. Merrill Lynch er tatt over av Bank of America dagen før, mens regjeringen i Washington lar investeringsbanken Lehman Brothers falle. Mayrhuber er tilsynelatende like rolig. Han har allerede lagt inn et uforpliktende bud på Austrian Airlines, og denne mandagen kjøper han like gjerne 45 prosent av Brussels Airlines. Til mediene sier han: - Flybransjen i Europa trenger større aktører for å kunne konkurrere med de nye gigantene i Asia, Midtøsten og Nord-Amerika. Lufthansa skal bli et «house of brands».Panikken når styrerommet Toppsjefene i SAS og Lufthansa var rørende enige siste gang de møttes. Med et håndtrykk bar det tilbake til en siste visitt hos styret i Tyskland. Et avtaleutkast om oppkjøp av SAS var klart. Prisen var på én desimal under 10 milliarder svenske kroner. Neste gang skulle Lufthansas styreleder Jürgen Weber håndhilse på tre skandinaviske statsråder. Bare disse signaturene manglet, og med et forbehold om at de folkevalgte sa ja. Det siste var bare en ren formalitet. Et politisk flertall for salget var i boks for lengst. Også nordmennene gikk med på å selge SAS nå. Humøret skal ha vært så godt at de involverte partene kranglet om hvem som skulle sitte på første rekke under pressekonferansen når blitslampene strålte - seansen var planlagt til den 25. september 2008. Også Wallenberg ville være med. Den største private aksjonæren holder 7,6 prosent gjennom Knut og Alice Wallenbergs fond. Wallenberg-sfæren vil ha betalt for å ha stått last og brast ved krisene i SAS. Ingen var forberedt på hvordan styret i Lufthansa skulle komme til å reagere på krisen i dagene etter Lehman-konkursen.Finansdirektøren tar ordet Tysk næringsliv er noe for seg selv. For eksempel er reglene for corporate governance - moderne selskapsstyring - tuftet på langt flere søyler enn resten av den vestlige verden har fantasi til å forestille seg. Blant børsselskapene i Tyskland er det ikke bare konsernsjefen som rapporterer direkte til styret. Dét gjør også resten av toppledelsen. I Lufthansa inkluderer trekløveret på dette tidspunkt finansdirektør Stephan Gemkow og konserndirektør Stefan Lauer. Det var aldri noen tvil om at toppsjef Mayrhuber og styreleder Weber ønsket SAS velkommen i familien. Bekymringsmeldingen kom fra en annen kontordør. Én person hadde kanskje ikke blitt lyttet nøye nok til. Finansdirektør Gemkow har, som finansdirektører flest, et spesielt øye til selskapets kredittrangering. Etter sommeren 2008 hadde Standard & Poor's nedjustert utsiktene for Lufthansa fra stabil til negativ. Da Lehman falt, ramlet det inn nyheter om banker og finansinstitusjoner som mistet kredittverdigheten nærmest over natten. Statusen som investment grade ville være visket bort dersom SAS ble det tredje oppkjøpet i løpet av noen uker. Et risikoavers styre i Lufthansa går til slutt imot sin egen styrleder og konsernsjef. Et oppkjøp av SAS blir nedstemt. Den 18. september får Mats Jansson en telefon fra Mayrhuber. Prosessen er avsluttet. Styret sa nei. Svært fortvilet ringer Jansson rundt til styremedlemmer og andre i ledelsen med den dramatiske nyheten. Nå må SAS klare seg selv. - Det ble etterlatt et klart inntrykk av at finansdirektøren på egen hånd hadde overbevist styret i Lufthansa om at det ville være for risikabelt å kjøpe, sier en person med sentral kunnskap om prosessen på dette tidspunktet.Fornektelse I København sitter styregrossisten og forretningsmannen Fritz H. Schur og kontrollerer et milliardimperium, Schur Group. Siden 2001 har han også sittet i SAS-styret, og i april 2008 etterfulgte han Egil Myklebust som styreleder. Han fikk frierbrevene fra Lufthansa rett i fanget. Om prosessen med Lufthansa sommeren og høsten 2008 vil Schur si minst mulig. - Det var slett ikke så tett på som noen vil hevde. Vi må huske at en slik sammenslåing er en lang reise. Vi har aldri meddelt at var i en sluttfase, sier han. - Dere var ikke noen dager unna? - Nei, det er helt feil. - Hvor langt var dere kommet? - Det vil jeg ikke si noe om. Vi kommenterer aldri innholdet i samtaler som dette, sier Schur. Finansavisen støtter seg til flere kilder som skildrer konkrete hendelser like før og etter at Lehman Brothers gikk konkurs. En offentlig signeringsseanse var alt som i virkeligheten gjensto. På talerstolen under et IR-seminar på Holmenkollen i Oslo i juni i år bekreftet Jansson selv denne versjonen.Plan B Den 22. september 2008 kommer Lufthansas styreleder Jürgen Weber til Stockholm, og møter den svenske næringsministeren Maud Olosson. Møtet er vennlig, men alle vet at prosessen i realiteten er avsluttet. Heretter skal ikke de skandinaviske regjeringene få se noe mer til tyskerne. Jansson går en ny hard vinter i møte. Etterspørselen etter flyreiser stuper, og like før julen 2008 møter han de SAS-ansatte med beskjeden om at det skal kuttes nye 3 til 4 milliarder svenske kroner, og at 2 milliarder må tas fra personalkostnadene. Årets julegratiale blir at ledelsen lover å kutte sin egen lønn, og sier fra seg all bonus. Det er samling i bunn hos SAS. Og verre skal det bli. I april 2009 må statene delta i en kriseemisjon på 6 milliarder svenske kroner, og året etter trengs nye 5 milliarder. Til sammen 11 milliarder ut, i stedet for 10 milliarder inn. Tidlig på høsten 2009 får Finansavisen tak i dokumenter der Widerøe-ansatte kjenner på konkursfrykten hos mor i Stockholm. Et referat sier følgende: «Tre av aksjonærene (som var med i første emisjon, red. anm.) hadde sikret seg med en klausul, om at dersom konsernet overskrider underskuddet med et visst beløp, så kan de trekke seg ut. Klausulen sikrer at de da får pengene de har lagt inn i SAS, tilbake. Denne fristen går ut i sept. 2009. SAS klarer ikke denne fristen og har nå fått utsatt fristen til 31.12.2009 av de tre aksjonærene.» SAS tilbakeviser innholdet, men samtidig blir det klart at bankene som deltok i emisjonen, har stilt strenge vilkår for å redde SAS. De SAS-ansatte må akseptere smertefulle kutt, men danske kabinansatte steiler. De nekter å godta kutt på 70 millioner svenske kroner, og truer dermed lånevilkårene (covenants) hos SAS. Næringsminister Trond Giske kommanderer fagforeningsledere i tre land inn på teppet for å løse krisen. Feiden denne høsten skal ha gått på helsen løs for flere av de involverte. Til slutt går alle de flygende med på lønnskutt, om enn mindre enn forespeilet i første omgang. En ny strategiplan, «Core SAS», skal kutte 4,5 milliarder, senere 7,8 milliarder. Schur erkjenner at det gjenstår et kostnadsgap i personalkostnadene den dag i dag, men føler seg trygg på at de ansatte arbeider til det beste for selskapet fremover. - Vi må huske at det som gjenstår er en svært liten prosentvis andel av kostnadene i SAS. Det er ikke sikkert at det blir nødvendig med store lønnskutt. Kanskje kan lønnsfrys være tilstrekkelig, og det finnes også andre tiltak, sier Schur.Troneskifte I desember 2008 endte Mayrhuber med å kjøpe opp Austrian Airlines for en symbolsk sum. Alle andre budgivere trakk seg. Den østerrikske staten tok over 4 milliarder kroner i gjeld. SAS solgte Spanair for 1 euro til spanske investorer. Skattebetalerne her hjemme kunne ha kommet fra et salg av SAS med milliardgevinst - men det meste gikk galt. De tre statene og Wallenberg kom så vidt til mål i motbakkeløpet, og vil ikke høre snakk om en ny redningsaksjon. I så fall har SAS gått glipp av den eneste muligheten til å bli kjøpt opp, og dét med minst mulig margin. I januar overtok 50-årige Christoph Franz roret i Lufthansa. Selskapet har sagt at det trenger en positiv kontantstrøm fra sine nyervervede selskaper før det blir aktuelt å vurdere nye oppkjøp. Franz legger til at EU tar for strenge konkurransehensyn rundt oppkjøp til at det er aktuelt i dag. På himmelen truer vekselvis galopperende oljepriser og en gryende resesjon, men bare én virkelighet gjelder. SAS må tjene penger i år for å klare seg alene. Førstkommende onsdag legger Rickard Gustafson frem sitt andre kvartalsresultat som SAS-sjef.Artikkelen ble først publisert i Finansavisen 13. august 2011

Nyheter
Næringsliv