Hegnar: - NHH-professorer tar feil om formuesskatt

Redaktør Trygve Hegnar er svært uenig med tre NHH-professorer som forsvarer formuesskatten.

Foto: Finansavisen

Dette var Trygve Hegnars leder i Finansavisen onsdag 21. mai 2014.Det er pussig, men det faktum at både Høyre og FrP, samt Venstre, har programfestet at formuesskatten skal avskaffes, provoserer mange fordi disse partiene faktisk vil gjøre nettopp det.De tre NHH-professorene Terje R. Hansen, Jarle Møen og Guttorm Schjelderup, som er tilknyttet det de kaller Senter for skatteforskning, har fått kritikk fra BI-professor Ole Gjems-Onstad, og de tre har publisert en rapport eller artikkel som angivelig skal vise at Norge nærmest er på bunnen i verden når det gjelder skatt på formue.For å få til dette, har de tre NHH-professorene tryllet. De har brukt både omsetningsskatter for fast eiendom, rene kommunale avgifter og arveavgifter i sine tall for å få Norge så gunstig som mulig (særlig etter at arveavgiften er fjernet i Norge).Professorene blander altså kortene. Sammenligner epler med pærer. Det er ikke troverdig forskning.Men resultatet av NHH-professorenes utspill eller innspill i skattedebatten er at andre henger seg på. Senest Dagbladet som på lederplass forleden, konkluderte med at «Norges største utfordring i dag er neppe at de rike ikke er rike nok». Andre vil følge etter, nå som tre vise fra Bergen har talt.Vårt prinsipielle utgangspunkt er at det strider mot sunn fornuft at driftsmidler skal belastes med en skatt fordi man eier driftsmiddelet. Det være seg lager, traktorer, fiskefartøy, kontorer, hoteller, varelager eller hva det nå måtte være.Dette er trolig årsaken til at bare en håndfull land har formuesskatt. De fleste land ønsker å beskatte resultatet av virksomhetene, og ikke selve eierskapet i låven eller blomsterbutikken. De tre NHH-professorene må gjerne mene at det er klokt, men vi tror det skal bli vanskelig å påvise en samfunnsmessig nytte av det.De trekker det langt når de hevder at «formuesskatt kan stimulere til omstilling fordi den synliggjør alternativverdien av bundet kapital. Skatteforpliktelsen gir incentiv til å ta grep for å sikre finansiell avkastning av formuen».Dette er det noe i, men det er minst like viktig at nettopp formuesskatten på driftsmidlene gjør at mange må gi opp for tidlig når det er motbakker og man taper penger. Det er neppe samfunns-økonomisk fornuftig.NHH-professorene sammenligner også bedriftslederen som eier lastebiler, og som må betale formuesskatt i dårlige år, med en hvilken som helst privatperson som har mindre penger igjen etter skatt, men det er åpenbart en form for avsporing eller villedning. Vi snakker om formuesskatt på driftsmidler.NHH-professorene mener at vi må se på «totalbildet», og det kan være fornuftig, men det blir, slik vi ser det, feil å ta med arveavgiften i regnestykket. Arveavgift er ikke en formuesskatt. Formuesskatten påløper eieren mens han eller hun lever, og arveavgiften kommer når man ikke lenger er der (en liten forskjell).Det er også en forskjell om man betaler arve-avgift på en bedrift (generasjonsskifte) eller på private eiendommer og innbo. NHH-professorene rører dette til.Det vi imidlertid kan være enige om, er at verdsettelsesreglene skaper problemer. Penger i banken eller i aksjer på børsen teller fullt ut, mens eiendommer av alle slag teller mindre (politikerne gjør avstanden mindre hvert eneste år).Men det er ikke sikkert at det NHH-professorene kaller «groteske skjevheter», fører til mangel på kapital til innovasjon og industri. Norge er ikke akkurat landet med kapitalmangel.Den positive effekten av gode boliger skal ikke undervurderes, og Norges hotellnæring hadde neppe stått like sterkt uten den noe lavere verdifastsettelsen i ligningsoppgjøret.Klart usaklig er det når professorene mener at «det er heller ikke åpenbart urimelig om formuende mennesker er med og betaler for samfunnets fellesgoder i år hvor de ikke blir rikere».Som alle andre bidrar de rike på mange områder hvor det er skatter og avgifter i bildet, men spørsmålet er hvorfor de skal betale en formuesskatt når de taper penger.