- Faren for resesjon øker

Sjeføkonom Elisabeth Holvik håper og tror, men er åpenbart bekymret.

Sjeføkonom, sparebank 1

I sin månedsrapport sluppet mandag tar sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Gruppen tak i det som ifølge henne selv var et forventet rentekutt fra Norges Bank 24. september. Hun venter seg minst ett rentekutt til fremover, og tror dette vil komme enten 5. november eller 17. desember.Holvik viser til at usikkerheten er stor rundt utsiktene for verdensøkonomien (og ikke minst Kina), samt hvor store negative ringvirkninger nedgangen i oljeinvesteringene vil få for resten av norsk økonomi. - Vi ser mange lokalsamfunn er berørt, særlig gjelder dette vestlandskysten. Men med svakere vekst og høyere prisvekst vil også en del handelsbedrifter og virksomheter med høy importandel berøres, skriver sjeføkonomen. - Faren for resesjon øker Holvik viser til at detaljhandelen i august falt 0,4 prosent, mens den brede varekonsumindeksen steg kun 0,1 prosent siden august i fjor. - Fortsatt holder bilsalget seg høyt, men det kan være at mange velger å fremskynde kjøp av bil i påvente av at prisene vil stige fremover som følge av den svake kronekursen. - Blir privatkonsumet så svakt som varekonsumindeksen viser, vil det kunne føre norsk økonomi inn i resesjon, fortsetter sjeføkonomen. En resesjon er definert som to kvartaler på rad med negativ vekst i BNP. - Vi håper og tror veksten vil bli høyere, men risikoen for resesjon er økende. Norges Banks regionale nettverk antyder den samme dystre utsikten. Nettverket antyder en svakere utvikling, og et nivå som tidligere har indikert rundt nullvekst i BNP for fastlandsøkonomien. - Skulle det regionale nettverket vise en enda svakere utvikling, vil det også være et argument for videre rentekutt, skriver Holvik vikdere.- Øker oljepengebrukenSjeføkonomen forteller at innretningen av finans- og pengepolitikken lenge har stimulert norsk økonomi. - Målt ved økningen i strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd, var finanspolitikken svært ekspansiv i 2014 og 2015, med et underskudd i statsbudsjettet før overføringer fra oljefondet på hele 169 milliarder kroner. - Det tilsvarer 2,6 prosent av oljefondet, og det er altså et betydelig rom for å øke oljepengebruken fremover, siden en kan benytte opp mot 4 prosent i en nedgangskonjunktur, skriver sjeføkonomen. Hvor stimulerende statsbudsjettet virker på økonomien kan ifølge Holvik måles ved endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge fra år til år. - Fra 2014 til 2015 økte denne indikatoren med 0,6 prosentpoeng. Norges Bank legger som en teknisk forutsetning i sin rapport til grunn at oljepengebruken vil øke i samme takt som den har gjort siden innføringen av handlingsregelen i 2001. - Økningen har vært på 0,3 prosentpoeng i gjennomsnitt, noe som vil gi en oljepengebruk neste år på 174 milliarder. Vi tror regjeringen vil øke pengebruken noe mer enn dette, til rundt 180 milliarder kroner, skriver Sparebank 1 Gruppens sjeføkonom.Statsbudsjettet for 2016 legges for øvrig frem førstkommende onsdag klokken 10:00.